Kodespråk
Tips om språk for deg som skriver om koding for kidsa.
Tips om språk for deg som skriver om koding for kidsa.
Det er full fart i utviklingen av norsk materiell om koding for barn. Både vi i LKK og kommersielle utgivere skriver og oversetter lærestoff om koding på norsk, rettet mot norske barn helt ned i barneskolealder. De yngste barna i målgruppen har ikke lært noe særlig engelsk, så materiellet for dem må derfor være skrevet på norsk i sin helhet. Koding er på full fart inn i skolen, så lærestoffet vil også bli brukt av barneskolelærere som ofte ikke er helt fortrolige med datateknikken, men som til gjengjeld kanskje underviser i norsk. Disse rammebetingelsene gjør at vi nå etablerer en ny språklig genre, så å si, der vi skriver om informatikk for unge skoleelever og deres lærere, på norsk.
Dette betyr at i tekster laget for de yngre barna bør vi unngå å bruke mange ord og uttrykk som ellers er vanlig fagterminologi i norsk IT-bransje. For eksempel må vi tilby programkode på norsk, slik vi allerede gjør i blant annet Scratch og Code studio. For å gi best mulig læringsutbytte, og minst mulig forvirring, bør vi da arbeide for et godt norsk språk, med en terminologi som er tilpasset brukerne. Det er ingen vits i å være pedantiske, men samtidig god grunn til å være bevisste på språket i materiellet vi lager. Denne siden er en samling av tips og ressurser for å bidra til et godt norsk “kodespråk”.
LKK anbefaler at de som skriver lærestoff om koding for yngre barn prøver å følge disse generelle retningslinjene for valg av terminologi:
Når vi oversetter materiell er det lett å la seg lede av originalteksten til å velge feil ord eller ordstilling på norsk. For eksempel skal “student” på engelsk nesten alltid oversettes til “elev” i materiellet vi lager for barna. Det engelske “number” kan bety “tall”, “antall” eller “nummer” avhengig av sammehengen. Mange andre ord, som “run”, “bad” og “item” kan også ha flere forskjellige oversettelser på norsk, og det er viktig å velge det som passer i hvert tilfelle. Terminologi-listene nedenfor inneholder anbefalinger for mange slike ord. En del viktige forskjeller mellom norsk og engelsk uttrykksmåte er diskutert i veiledningen fra Skolelinux-prosjektet, se link nedenfor.
Noen begreper på engelsk er vanskelige å oversette til norsk, for eksempel “editor”. For oss som er vant med IT går det greit å si “editor” på norsk. Men for utenforstående, og særlig for mange lærere, vil “editor” være et begrep de ikke kjenner. Selv om leserne kanskje får med seg meningen ut fra sammenhengen i teksten så er det lett å tenke seg at slik fagsjargong kan fungere dårlig for mange i målgruppen vår. Løsningen er å omskrive teksten litt. For eksempel: “open code editor” kan bli til “åpne vinduet for programredigering”. Omskriving kan gjøre teksten litt lengre, men det er en pris verd å betale for få en tekst som fungerer godt for målgruppen. Et annet eksempel er “while”-løkken nevnt ovenfor som kan omskrives til det litt utradisjonelle “gjenta hvis”. Husk også at norsk har noen ord som helt mangler på engelsk, for eksempel “døgn” og “fram”. Disse må vi bruke der de passer. Ofte blir den oversatte teksten kortere enn originalen når man uttrykker seg rett fram på norsk.
Når du oversetter en tekst, tenk alltid: “Hva ville jeg sagt på norsk norsk?” Husk at hvis våre norske tekster har tydelig engelsk ordstilling eller ordvalg vil mange av lærerne legge merke til det. Da risikerer vi å oppfylle fordommene til dem som er skeptiske til koding i skolen, og det bør vi unngå.
“Som omsetjar skal du laga ei best mogleg oppleving for brukaren. Direkte omsetjing av den engelske originalteksten er sjeldan heldig. For brukaren er det revnande likegyldig kva originalteksten seier. Di oppgåve som omsetjar er å formidla innhaldet i denne, i ei best mogleg språkdrakt, slik at teksten vert kort og konsis, lettlest og teknisk korrekt.”
(Fra språklige retningslinjer for Skolelinux.)
Mer konkret hjelp til oversettelse finnes i terminologi-lister som er laget for noen av prosjektene LKK arbeider med. Disse listene inneholder ord og begreper som brukes mye innenfor hvert prosjekt, og som det er viktig å oversette på en konsistent måte. Mange begreper i disse listene kan også være nyttige ved oversettelse av materiell for andre kodeverktøy som ikke har fått sin egen oversikt ennå. Listene er for tiden arbeidsdokumenter der det fortsatt kan komme endringer og tillegg. De ligger her:
Vi er ikke de første som arbeider med å oversette engelskspråklig IT-materiell. Her er noen andre ressurser og veiledninger som gir detaljerte drøftinger av hvordan ulike elementer i et program skal oversettes, og lister over norske oversettelser for engelske begreper:
Hvis du har kommentarer eller forslag til denne siden så skriv gjerne et innlegg i Facebook-gruppen om “kodespråk”, eller send en epost til torbjorn.skauli@ffi.no.