Kodespråk

Tips om språk for deg som skriver om koding for kidsa.

En språklig utfordring

Det er full fart i utviklingen av norsk materiell om koding for barn. Både vi i LKK og kommersielle utgivere skriver og oversetter lærestoff om koding på norsk, rettet mot norske barn helt ned i barneskolealder. De yngste barna i målgruppen har ikke lært noe særlig engelsk, så materiellet for dem må derfor være skrevet på norsk i sin helhet. Koding er på full fart inn i skolen, så lærestoffet vil også bli brukt av barneskolelærere som ofte ikke er helt fortrolige med datateknikken, men som til gjengjeld kanskje underviser i norsk. Disse rammebetingelsene gjør at vi nå etablerer en ny språklig genre, så å si, der vi skriver om informatikk for unge skoleelever og deres lærere, på norsk.

Dette betyr at i tekster laget for de yngre barna bør vi unngå å bruke mange ord og uttrykk som ellers er vanlig fagterminologi i norsk IT-bransje. For eksempel må vi tilby programkode på norsk, slik vi allerede gjør i blant annet Scratch og Code studio. For å gi best mulig læringsutbytte, og minst mulig forvirring, bør vi da arbeide for et godt norsk språk, med en terminologi som er tilpasset brukerne. Det er ingen vits i å være pedantiske, men samtidig god grunn til å være bevisste på språket i materiellet vi lager. Denne siden er en samling av tips og ressurser for å bidra til et godt norsk “kodespråk”.

Terminologi for kidsa – noen anbefalinger

LKK anbefaler at de som skriver lærestoff om koding for yngre barn prøver å følge disse generelle retningslinjene for valg av terminologi:

  • Konsistent: Det er viktig at et begrep på originalspråket (oftest engelsk) alltid oversettes med samme begrep på norsk. Konsistens er viktigst innenfor ett “univers”, for eksempel Scratch og Scratch-oppgaver, men vi bør prøve å være konsistente med ordbruken også på tvers av alle de forskjellige kode-verktøyene for  de yngre kidsa på barne- og mellomtrinnet. Se linker til anbefalt terminologi nedenfor.
  • Lett å forstå: Hvis vi har valget mellom to alternative oversettelser er det oftest lurt å velge det enkleste, dersom det ikke går ut over meningsinnholdet. For eksempel kan det være bedre å skrive “fart” enn “hastighet”, og det kan være bedre å skrive “bilde” enn “grafikk”. Å velge et enklere ord går ofte bra selv om man mister litt presisjon.
  • Ikke forvirrende: Begrepene vi velger bør ha en tydelig mening for barneskolebarn og deres lærere. For eksempel kunne man tenke seg å oversette en while-løkke med “så lenge”. Men for den uinnvidde kan det høres ut som løkken da skal gjentas en bestemt tid (“så lenge, og ikke lenger”). Slike tvetydigheter bør vi prøve å unngå, selv om det kan kreve litt grubling å finne gode norske erstatninger.
  • Ikke fremmedgjørende: IT-folk bruker mange faguttrykk i sin dagligtale, og vi merker knapt at vi gjør det. Kidsa klarer å forholde seg til IT-alderens språk, men det er ikke et mål å lære bort fagspråk til barna på mellomtrinnet. Derimot kan det være nyttig dersom koding hjelper elevene å lære vanlige begreper på norsk.  Dessuten kan lærere lett oppleve at IT-faguttrykk er uforståelige og fremmede. Fagspråket kan vi innføre fra ungdomsskole og oppover, men på barne- og mellomtrinnet bør det vanligvis unngås.

Fallgruber og nøtter ved oversettelse fra engelsk

Når vi oversetter materiell er det lett å la seg lede av originalteksten til å velge feil ord eller ordstilling på norsk. For eksempel skal “student” på engelsk nesten alltid oversettes til “elev” i materiellet vi lager for barna. Det engelske “number” kan bety “tall”, “antall” eller “nummer” avhengig av sammehengen. Mange andre ord, som “run”, “bad” og “item” kan også ha flere forskjellige oversettelser på norsk, og det er viktig å velge det som passer i hvert tilfelle. Terminologi-listene nedenfor inneholder anbefalinger for mange slike ord. En del viktige  forskjeller mellom norsk og engelsk uttrykksmåte er diskutert i veiledningen fra Skolelinux-prosjektet, se link nedenfor.

Noen begreper på engelsk er vanskelige å oversette til norsk, for eksempel “editor”. For oss som er vant med IT går det greit å si “editor” på norsk. Men for utenforstående, og særlig for mange lærere, vil “editor” være et begrep de ikke kjenner. Selv om leserne kanskje får med seg meningen ut fra sammenhengen i teksten så er det lett å tenke seg at slik fagsjargong kan fungere dårlig for mange i målgruppen vår. Løsningen er å omskrive teksten litt. For eksempel: “open code editor” kan bli til “åpne vinduet for programredigering”. Omskriving kan gjøre teksten litt lengre, men det er en pris verd å betale for få en tekst som fungerer godt for målgruppen. Et annet eksempel er “while”-løkken nevnt ovenfor som kan omskrives til det litt utradisjonelle “gjenta hvis”. Husk også at norsk har noen ord som helt mangler på engelsk, for eksempel “døgn” og “fram”. Disse må vi bruke der de passer. Ofte blir den oversatte teksten kortere enn originalen når man uttrykker seg rett fram på norsk.

Når du oversetter en tekst, tenk alltid: “Hva ville jeg sagt på norsk norsk?” Husk at hvis våre norske tekster har tydelig engelsk ordstilling eller ordvalg vil mange av lærerne legge merke til det. Da risikerer vi å oppfylle fordommene til dem som er skeptiske til koding i skolen, og det bør vi unngå.

“Som omsetjar skal du laga ei best mogleg oppleving for brukaren. Direkte omsetjing av den engelske originalteksten er sjeldan heldig. For brukaren er det revnande likegyldig kva originalteksten seier. Di oppgåve som omsetjar er å formidla innhaldet i denne, i ei best mogleg språkdrakt, slik at teksten vert kort og konsis, lettlest og teknisk korrekt.”
(Fra språklige retningslinjer for Skolelinux.)

Anbefalte standarder for terminologi

Mer konkret hjelp til oversettelse finnes i terminologi-lister som er laget for noen av prosjektene LKK arbeider med. Disse listene inneholder ord og begreper som brukes mye innenfor hvert prosjekt, og som det er viktig å oversette på en konsistent måte. Mange begreper i disse listene kan også være nyttige ved oversettelse av materiell for andre kodeverktøy som ikke har fått sin egen oversikt ennå. Listene er for tiden arbeidsdokumenter der det fortsatt kan komme endringer og tillegg. De ligger her:

Andre ressurser for oversettere

Vi er ikke de første som arbeider med å oversette engelskspråklig IT-materiell. Her er noen andre ressurser og veiledninger som gir detaljerte drøftinger av hvordan ulike elementer i et program skal oversettes, og lister over norske oversettelser for engelske begreper:

Hvis du har kommentarer eller forslag til denne siden så skriv gjerne et innlegg i Facebook-gruppen om “kodespråk”, eller send en epost til torbjorn.skauli@ffi.no.