Vi er nå på oppløpssiden av de to årene Lær Kidsa Koding har fått bevilget midler til av Sparebankstiftelsen Hedmark, og skal her gjennomgå hva vi har oppnådd, noen erfaringer og hva vi tenker om veien videre for Hedmarksmodellen.

For for å ta det første først: Hedmarksmodellen er et prosjekt i Lær Kidsa Koding der vi har ansatt en lærer, Carl A. Myrland, til å gjennomføre en rekke tiltak for å få mer koding både i skoler og på fritida i Hedmark*.

Siden oppstarten i august 2018, har vi:

  • Arrangert fire todagers lærerkonferanser, en konferanse for hver region i Hedmark, med tilsammen drøyt 300 lærere, rektorer og fagarbeidere fra hele regionen.
  • Bidratt til å sette koding på agendaen i flere kommuner, og gitt råd til kommuner, rektorer og lærere.
  • Deltatt på ulike (inter)kommunale samlinger for både skoleeiere og rektorer
  • Startet et testprosjekt for fjerdeklassinger ved Østvang skole, der fire ungdomsskoleelever er lønnede instruktører for 16 barn etter skoletid. Prosjektet er inspirert av AKS-modellen i Oslo og Akershus, men med lokale tilpasninger. Prosjektet rulles etter planen ut til flere skoler fra neste skoleår, sammen med en bloggpost om hvordan dette kan gjennomføres.
  • Økt deltakelsen på Kodetimen (gjennomføres i desember) betraktelig:
    • I 2016 deltok 39 skoler og ca 2400 elever
    • I 2017 deltok 42 skoler og ca 3000 elever
    • I 2018 deltok 43 skoler og ca 3800 elever (4 mnd inn i første prosjektår)
    • I 2019 deltok 55 skoler og ca 6400 elever, noe som gir oss en dekningsgrad på 66% av skolene i Hedmark!
  • Bidratt til etablering av flere kodeklubber, der den sist offentliggjorte er Solør Kodeklubb. Kodeklubber i Ringsaker, Løten og Stange planlegges også.
  • Bidratt til at 200 lærerstudenter ved USN i Drammen har blitt kurset i Kodetimen, og har gjennomført Kodetimen på sine praksisskoler. Dette prosjektet skal
    videreføres til flere lærerutdanninger.
  • Startet arbeidet med å utvikle undervisningsopplegg for 1.-10. trinn, for å gi skoler som ikke helt hvor de skal begynne, en hjelpende hånd i overgangen til programmering i den nye læreplanen, LK20.

Noen tilbakemeldinger etter Lærerkonferansen i Elverum:

“For et fantastisk opplegg! Jeg er superinspirert!”

“Dette var supert – flere burde vært med på en slik konferanse.”

“Utrolig gode foredrag/innlegg. Samt stort sett veldig matnyttige workshops. God miks av lytting og ‘gjøring’”

 

Planen videre var blant annet å arrangere flere mindre workshops for lærere etter ønske i de ulike regionene utover våren 20, men på grunn av tiltakene mot koronaviruset, er disse planene satt på vent inntil videre.

Vi håper å fortsette prosjektet i to nye år, for vi har mange flere planer vi ønsker å realisere!

Tusen takk til Sparebankstiftelsen Hedmark for all støtte vi har fått til dette prosjektet så langt, og takk til skoleeiere, rådgivere, rektorer og lærere som har vært imøtekommende, nysgjerrige og samarbeidsvillige! Takk også til alle frivillige som står på for å lære kidsa koding, og forhåpentligvis gjøre den oppvoksende generasjon bedre rustet til å forstå og forbedre teknologien som omgir oss!

*Ja, det er fremdeles lov til å bruke ordet “Hedmark”, og det kommer vi til å gjøre all den tid det er Sparebankstiftelsen Hedmark som står for pengegaven som gjør Hedmarksmodellen mulig. Prosjektet kommer ikke til å bytte navn på grunn av fylkessammenslåinga.

Bilde av en kattefigur og en haifigur som danser

Vi har bikka midten av november og det vil si at Kodetimen er rett rundt hjørnet. Én skoletime med programmering ferdig tilrettelagt for alle klassetrinn.

Nytt for året er at vi har lagt til super:bit-oppgaver som en del av Kodetimen-oppgavene du kan velge. super:bitkodetimen er oppgaver som lar deg kode med micro:bit. Det passer både for de som har programmert i micro:bit før eller gjennomgått opplæring fra Den teknologiske skolesekken gjennom de norske vitensentrene.

Vi har lagt opp forskjellige typer oppgaver på kodetimen.no:

  • Uten datamaskin. Dette er oppgaver gjøres uten PC eller nettbrett hvor elevene må bruke algoritmisk tankegang. Se denne videoen for et eksempel på slike oppgaver.
  • Code.org. Oppgaver som gjøres i nettleseren. Det gis instrukser og hjelp stegvis og interaktivt.
  • Scratch. Gjøres rett i nettleseren, men her ligger oppgavetekstene på våre sider, så vi anbefaler å skrive ut oppgaveteksten til elevene på forhånd. Her er det større frihet for å være kreativ utenfor oppgavenes omfang.
  • super:bit. Kodeoppgaver for de som har micro:bit tilgjengelig.

I tillegg til å velge type oppgave velger du også alderstrinnet som passer din klasse eller barnehage.

Code.org har flytta den offisielle uka for Kodetimen til uke 50, altså 9-13. desember. Det betyr at vi holder koken med fokus på Kodetimen en uke lenger enn tidligere år. Skoleklasser gjennomfører fortsatt Kodetimen når det passer best for dem.

Meld klassen din på Kodetimen 2019 her.

Lykke til og ha det gøy med koding!

 

 

Byråkrati kan drive folk fra vettet. Vi i Lær Kidsa Koding har alltid fokusert på å levere verdi i stedet for å lage stort byråkrati. Samtidig er alle vi som deltar […]

Som du sikkert har lagt merke til,  har vi fått nye, fine nettsider. Vi har hatt mange frivillige som har gjort en stor innsats med sidene opp igjennom, og denne gangen er det firmaet Mediebruket som har gjort en kjempejobb. Her kan du lese litt om prosjektet, og om de som hjalp oss

Les mer

Over sommeren har vi jobbet mye med både produsere innhold og oppdatere det tekniske på oppgavesidene til Lær Kidsa Koding. Her kommer en oppsummering av endringene.

I sommer har vi hatt fire studenter som har jobbet med å videreutvikle oppgavesidene oppgaver.kidsakoder.no: Julie Christina Revdal, Helene Isnes, Stein Olav Romslo og Ole-Martin Skagevang. I tillegg har Kolbjørn Engeland bidratt med oppgaveskriving og Lance Olav Eastgate har bidratt med det tekniske på sin fritid. Tusen takk for innsatsen!

Oppdateringene er som følger:

  • Vi har oppdatert Scratch-blokkene fra Scratch 2 til Scratch 3.
  • Vi har endret Scratch-oppgavene fra Scratch 2 til Scratch 3.
  • Vi har skrevet en håndfull nye Scratch-oppgaver.
  • Vi har lagt inn micro:bit-blokker i oppgavene.
  • Vi har oppdatert gamle micro:bit-oppgaver.
  • Vi har skrevet ca. 25 nye oppgaver i micro:bit.
  • Vi har skrevet ca. 40 lærerveiledninger til nye og gamle micro:bit-oppgaver.
  • Vi har oversatt oppgaver og veiledninger til Scratch og micro:bit til nynorsk.
  • Vi har oppdatert oppgavesidene sin wiki.

Sommerstudentene ble sponset av følgende organisasjoner. Tusen takk for støtten!

Er du interessert i teknologi, koding og naturfag? Er du elev i ungdomsskole eller VGS? Meld deg på dette spennende arrangementet i LKKs møteserie for faglig interesserte ungdommer.

På Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller jobber studenter hele sommeren med spennende forskningsprosjekter i et stort bygg som er fullt av datamaskiner, apparater og aktivitet. FFI inviterer interesserte elever i ungdomsskole og videregående skole til å besøke sommerstudentene og se resultatene av deres arbeid. Du kan blant annet få lære om forskjellige måter å bruke kunstig intelligens, eller hvordan man monterer avanserte kameraer på et helikopter. Det blir først et par timer med omvisning og presentasjoner, deretter blir det litt pizza og prat med studentene.

Møtet er 9. august klokka 1000 til 1300. Meld deg på via påmeldingsskjemaet her. Det er begrenset antall plasser, så vi ber om at du melder fra dersom du er påmeldt og ikke kan komme likevel. De som er påmeldt får en epost med praktisk informasjon noen dager før møtet. Har du spørsmål, send en epost.

“If programming is the new lingua franca, instead of grammar classes, we need poetry lessons” 


Linda Liukas, forfatter av “Hello Ruby“-bøkene

Etter et positivt andre høringsinnspill fra læreplangruppene i oktober, var vi i Lær Kidsa Koding stort sett fornøyde med tingenes tilstand, og vi følte at det bare var noen små justeringer som skulle til før vi var helt fornøyde. Vi får ta selvkritikk på at vi ikke leverte noe svar på den høringen, men utviklingen fra første til andre høring var såpass bra at vi kanskje slappet av litt for mye?

Da tredje høringsrunde ble åpnet, ble vi svært skuffet over den kraftige tilbakegangen for programmering i læreplanene, og bestemte oss raskt for å gi en tydelig og konstruktiv tilbakemelding.

Vi går her gjennom vår tolkning av det tredje høringsinnspillet, og argumenterer for hvorfor vi har svart som vi har gjort. 

 

Vårt utgangspunkt for høringssvarene

Basert på læreplanverkets forskrift i “Overordnet del”, de grunnleggende ferdighetene og kjerneelementene, samt vår egen kunnskap og erfaring fra mange år med koding i skolen, på kodeklubber og ellers, har vi vurdert de ulike kompetansemålene som er relevant å mene noe om for vår del, og sett om disse holder mål sett opp mot forskriften.

Noen sentrale elementer for våre høringssvar:

Opplæringsloven § 1-1

Opplæringa i skole og lærebedrift skal […] opne dører mot verda og framtida […].”

Overordnet del av læreplanverket

1. Opplæringens verdigrunnlag

Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf.

Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.”

1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.”

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang 

Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.”  

“1.6 Demokrati og medvirkning

[…] Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. […] Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser.

“2. Prinsipper for læring, utvikling og danning

Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. […] Opplæringen skal gi et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. […] Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. […] [Elevene] dannes når de bryner seg på teoretiske utfordringer ved hjelp av formler og fagstoff, og når de tar i bruk redskaper for å mestre en praktisk oppgave. Danning skjer når elevene lærer hvordan de kommer fram til riktig svar, men også når de forstår at det ikke alltid finnes enkle fasitsvar.”

På generelt grunnlag, er vår oppfatning at sånn som programmeringen er ivaretatt i læreplanen per tredje høringsrunde, svikter de relevante kompetansemålene de kriteriene som er satt i forskriften. Det er minimalt med reell skaperglede, utforskertrang, nysgjerrighet og kritiske spørsmål i de aktuelle kompetansemålene, for ikke å snakke om mangelen på relevante kompetansemål i flere fag, som faktisk var tilstede i andre høringsrunde.

Det er verdt å merke seg at vi i Lær Kidsa Koding ikke har som primærintensjon at programmering i seg selv er et mål eller at programmering skal fortrenge andre, spennende aspekter i de forskjellige fagene. Det er alt det som følger med programmeringen som gjør det så viktig å få det inn i skolen. Programmeringen er et verktøy som skal fungere som en forlengelse av fagene, en brobygger og døråpner for nye muligheter. Ved hjelp av en micro:bit og noe kode, kan man plutselig logge alt fra skritt til temperatur og lysstyrke raskt og enkelt, bygge en fungerende robot eller lage interaktiv kunst. Mulighetene er uendelige, men da må man også være villig til å ta det første skrittet, og sette mål som åpner for skaperglede. I forlengelsen av økt fokus på programmering i skolen, kan man også øke mangfoldet blant søkerne ved landets IT-studier, noe som på sikt vil bidra til å redusere den enormt store kjønnsskjevheten i en av landets største næringer.

Men når vi ønsker å nå et slikt mål, er det også viktig at vi legger opp til en undervisning som engasjerer, motiverer og stimulerer et stort spenn av elever. Alle som jobber i skolen, vet at det er enorm variasjon mellom elevers kunnskap, ferdigheter og interesser. Likt for alle, er at skaperglede og utforskertrang er sentralt om man skal stimulere interessen for å lære seg noe nytt. I det tredje høringsinnspillet, er dette stort sett fraværende for programmeringens del i barneskolen, og til stede i svært liten grad på ungdomstrinnet også.

Vi kan se for oss at det er tanken om metodefrihet som ligger bak beslutningen om å redusere programmeringens eksplisitte tilstedeværelse i læreplanene. Det er noe vi i utgangspunktet applauderer, ettersom metodefrihet også tillater mer bruk av eksempelvis programmering enn det som eksplisitt står i læreplanene, dersom en engasjert lærer eller skole ønsker å gjøre det. Imidlertid er vi bekymret for at det kan bli en hvilepute for lærere og skoleledere og skoleeiere, der man bruker fraværet av krav om programmering som argument for å ikke benytte det i undervisningen, eller ikke sørge for tilstrekkelig kompetanseheving for lærerne, og dermed gjøre programmeringen til noe som bare angår en liten del av lærerne, i hovedsak matte- og naturfagslærerne. Vi er bekymret for at elevene risikerer å gå glipp av muligheten til å oppleve skaperglede og utforskertrang ved hjelp av programmering, om kompetansemålene etter tredje høringsrunde blir stående.

Et av de store “buzzwordene” i den nye læreplanen, er “algoritmisk tenkning”. Mange tror at det handler om matematikk og å kunne sette opp algoritmer for å løse matematiske problemer, men det er ikke det det dreier seg om. Det norske begrepet er løselig oversatt fra engelsk – “computational thinking”. Denne plakaten fra Udir BetaLab forklarer godt hva som menes med algoritmisk tenkning. Ved å implementere programmering i flere fag, kan man lett jobbe med alle punktene i denne plakaten, uavhengig av hvilket fag det er snakk om. Les mer om algoritmisk tenkning her.

Digital teknologi griper stadig mer om seg, og utgjør en mer og mer sentral del av folks hverdagsliv, kritiske samfunnsstrukturer, utdanning og enormt mange næringer – og fremdeles er vi bare i startgropa av fenomener som Internet of Things, maskinlæring, AI, og VR/AR/XR. Fuglene vet hva som er “det nye” når de som starter sin skolegang i 2020, er ferdig utdannet. Derfor er det viktig at flere får den nødvendige kunnskapen om hvordan den bakenforliggende teknologien fungerer, og kan delta i diskusjoner rundt utvikling av blant annet samfunn og arbeidsliv, med teknologi som en sentral faktor.

Vi i Lær Kidsa Koding ser derfor på det å lære programmering som noe like naturlig som å regne, lese og skrive. Ved å lære programmering, lærer vi språket vi kontrollerer og utvikler teknologien med. Det er viktig at det er vi som kontrollerer teknologien, og ikke den som kontrollerer oss. Grunnleggende programmeringskunnskap må anses som en sentral del av grunnleggende digitale ferdigheter.

Dette har vi prøvd å adressere i våre innspill til høringen. Når vi ber læreplangruppene være mer spesifikke rundt programmering, når vi foreslår nye kompetansemål som spesifikt bruker begrepet programmering, og når vi etterspør skaperglede og utforskertrang i forbindelse med programmeringen, er det altså ikke fordi vi mener at alle skal bli programmerere. Det er fordi vi er bekymret for at morgendagens samfunnsborgere står i fare for å mangle grunnleggende kunnskap om teknologien som driver samfunnet de lever i, at næringslivet i Norge kommer til å mangle kvalifisert arbeidskraft, og at beslutningstakerne i samfunnet vårt ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta kvalifiserte beslutninger, samtidig som det er viktig for likestillingen i en av Norges største bransjer at man kan bidra til å bryte kjønnsstereotypier som at “programmering er en guttegreie”. Bare prøv å bytte ut “programmering” med “politikk”, “høyere utdanning” eller hva som helst annet. Eller at X og Y er en “jentegreie” – samfunnet vårt er kommet lenger enn som så, og da må samfunnet også ta ansvar for å gjøre noe med det, og sørge for at alle har like muligheter og forutsetninger for å delta i samfunns- og yrkesliv.

Det er store og hårete mål vi setter oss, men vi er sikre på to ting: 1) Vi vet lite om hva fremtiden bringer, men vi er trygge på at digital teknologi kommer til å stå sentralt, og 2) Det verste vi kan gjøre, er å ikke foreta oss noe. 

Om fagene:

Det er fire fag som har blitt tildelt et visst ansvar for programmering i de nye læreplanene, henholdsvis matematikk, naturfag, kunst og håndverk og musikk, i tillegg til valgfagene fordypning matematikk, teknologi i praksis, forskning i praksis og programmering. De fire obligatoriske fagene er en fin kombinasjon av praktisk-estetiske fag og realfag, og åpner for mye spennende samarbeid mellom fagene. Fordypnings- og valgfagene er gode arenaer for den som ønsker å fordype seg mer i arbeidet med realfag, teknologi og programmering. 

Programmering kan brukes til musikk, kunst, naturfaglig arbeid, historiefortelling og mye mer. Derfor etterlyser vi en større tilstedeværelse av programmering i fagene kunst og håndverk, musikk og naturfag, slik at innholdet i disse fagene kan dra nytte av teorien man lærer i matematikk, og gi elevene en mulighet til å gjøre noe annet med programmeringen enn å kun løse ligninger. 

Matematikk

Det første vi reagerer på, er at programmering ikke er nevnt én gang i kjerneelementene til matematikkfaget, selv om mesteparten av kompetansemålene i programmering, ligger i nettopp matematikken.

Imidlertid er vi fornøyde med læreplanen i matematikk for 1.-4. trinn. Programmeringsbegrepet er ikke brukt for første og andre trinn, men “trinnvise instruksjoner” er godt nok og gir et tydelig bilde av hva som forventes. Her er det fokus på lek og utforsking, men etterhvert som elevene blir eldre, snevres fokuset inn, og programmeringen på femte og sjette trinn blir veldig spesifikk og teoretisk, og lite rettet mot skaperglede. Det er ingen kompetansemål etter sjuende trinn som nevner programmering, og ingen andre fag som tar over stafettpinnen i noen særlig grad for det siste året på barneskolen. Vi etterlyser derfor et mål som sikrer kontinuitet i faget, og som kan bygge bro mellom fagene etter sjuende trinn.

På ungdomstrinnet brukes begrepet “utforske” i programmeringsmålene for 8. og 9. Trinn, men vi er usikre på hvor mye reell utforskertrang som vekkes til live her. Etter 10. Årstrinn er det ingen kompetansemål som nevner programmering, noe gir et vakuum i 10. Trinn og på Vg1, før programmeringen dukker opp igjen på Vg2 og Vg3. At man i matematikk benytter programmeringen primært som et matematisk verktøy er ikke noe problem i seg selv. All moderne matematikk er helt avhengig av programmering, og programmering er et mye mer fleksibelt verktøy enn andre “ferdigsnekrede” matteprogrammer som er i bruk i skolen i dag. 

Problemet oppstår når læreplanen i matematikk er som den er, uten at andre fag tar ansvar for andre måter å uttrykke seg på gjennom programmering. 

Les høringssvaret i sin helhet her.

Naturfag

Denne læreplanen inneholder mye bra, og implementerer kjerneelementet teknologi på en god måte. Vi er dog litt bekymret over at man (bevisst?) unngår å bruke programmeringsbegrepet i kompetansemålene, da dette åpner for at elevene ikke lærer det de burde lære, siden læreren kan velge å møte kompetansemålene uten å benytte seg av programmering. Imidlertid er programmering ivaretatt i kjerneelementet i faget, noe som legger føringer for undervisningen. Vi skulle gjerne sett at man var litt mer spesifikk på når man ønsker å ta i bruk programmering i kompetansemålene, for å sikre et minimum av programmering i undervisningen.

Les høringssvaret i sin helhet her

Musikk

Vi var positive til musikkfaget under forrige høringsrunde. Det var ikke allverden som stod, men vi hadde ihvertfall et mål som omhandlet det å skape musikk ved hjelp av programmering etter sjuende årstrinn, og enda et mål som omhandlet programmering etter 10. Årstrinn. Til tredje høringsrunde, var målene fra forrige runde omformulert til ett mål, og lagt til kun 10. trinn, i et av fagene hvor implementering av programmering er enklest å få til. 

Les høringssvaret i sin helhet her.

Kunst og håndverk

Mye av det samme som i musikk, men her ligger det eneste spesifikke målet etter 7. trinn. Målet er å “gjenkjenne og programmere mønstersekvenser til visuelle inntrykk”, et mål som fremstår som svært spesifikt og lite fleksibelt. Det er ingen mål etter 10. årstrinn som utvetydig omhandler programmering. I dette faget har man strålende forutsetninger for å bruke andre materialer og andre håndarbeidsteknikker i samarbeid med moderne teknologi og programmering. Et prosjekt hvor man bygger unyttige roboter kan trekke veksler på naturfags- og matematikkmålene, samtidig som man kan møte en lang rekke kompetansemål fra dette faget, knyttet til blant annet designprosess.

Les høringssvaret i sin helhet her.

Valgfagene

Vi har sendt inn høringssvar til valgfagene “Teknologi i praksis”, “Forskning i praksis” og “Programmering”. Disse svarene står godt på egne ben, og du kan lese svarene her.

Vi har også sendt inn svar til “Fordypning i matematikk” – det kan du lese her.

Om arbeidsprosessen

Kort tid etter at høringen ble lagt ut, inviterte Lær Kidsa Koding til arbeidsdag i lokalene til Bouvet i Oslo, den 11. mai. I forkant av denne dagen, hadde vi samlet opp de målene som spesifikt nevner programmering, teknologi eller “trinnvise instruksjoner” og satt disse opp mot tilsvarende mål i andre høringsrunde. På arbeidsdagen møtte det opp et stort utvalg av lærere og frivillige i nettverket vårt, og vi gikk løs på en svært stor oppgave i fellesskap. Det ble mange gode diskusjoner, og vi fikk lagt et slags rammeverk for hva vi skal fokusere på når vi skulle besvare spørsmålene i høringen. Blant annet bestemte vi at vi ikke ønsker å uttale oss om noe annet enn de elementene i læreplanene som er direkte knyttet til programmering. Grunnene til det er flere, blant annet at det er der vi har vår spisskompetanse, og at om vi skulle ha sjans til å bli ferdig med svarene våre i tide, måtte vi prioritere hardt. Det er mange av oss som mener mye om mangt i de nye læreplanene. Vi måtte derfor skrelle bort alt som ikke var relevant for oss.

Den første arbeidsdagen ble fulgt opp av et nytt, kortere møte i slutten av mai, der vi silte ut hvilke spørsmål i høringen som er relevante for oss å svare på, og begynte en kjapp gjennomgang der vi fikk satt inn sentrale punkter i til spørsmålene vi ville besvare. 

Etter det, tok enkeltpersoner ansvar for de ulike fagene, og forsøkte å formulere gode, konstruktive innspill til de mange spørsmålene. Dialogen gikk flittig over Slack, og vi samarbeidet, hjalp til og kommenterte hverandres arbeid underveis. Den siste uka før fristen ble svært intens. Det var et stort stykke arbeid som skulle gjøres på kveld og helg for de aller fleste bidragsyterne, og vi måtte hele tiden passe på at vi var i tråd med det vi var blitt enige om tidligere, og at de tilbakemeldingene til de ulike fagene hang på greip. De siste dagene gikk med til heftig språkvask, ferdigskriving og dobbeltsjekk av alt som var gjort. Til slutt kunne prosjektleder i Lær Kidsa Koding, Herdis Moldøen, legge inn alle våre besvarelser til intet mindre enn fire obligatoriske grunnskolefag, fire valgfag for ungdomsskole, og naturfag og hver av matematikkretningene i videregående opplæring.

De mest aktive bidragsyterne i dette arbeidet var: Espen Clausen, Ellen Egeland Flø, Torbjørn Skauli, Johan Hake, Andreas Haraldsrud, Carl Myrland, Torgeir Waterhouse og Herdis Moldøen.

Tusen takk til alle som har bidratt med tanker, ideer, kommentarer og spørsmål til arbeidet vårt! Det har vært en lærerik prosess for alle involverte, og vi håper og tror at våre svar bidrar til en bedre og mer balansert læreplan.

Smålig nervøse var vi det lille arrangørteamet, bestående av tre ice-ansatte, for hvordan kidsa ville motta opplegget. Over to måneder hadde gått siden vi først diskuterte initiativet. Tidlig i planleggingen virket jo dette som den enkleste saken i verden, et lite ettermiddagsopplegg for noen barn – det kan jo ikke være skummelt. Når det nærmet seg oppstart og barna strømmet ut av heisen, begynte nervøsiteten å kjennes.

Helge Astad fra Lær Kidsa Koding hadde ikke bare tilbudt seg å hjelpe oss i gang ved å være instruktør ved første klubb, men hadde også dagen før satt seg ned med oss og gått gjennom en slags anbefalt plan og gitt tips og triks. Vi hadde hatt møte med Lær Kidsa Koding i god tid før invitasjonene ble sendt ut, men det var nok under forberedelsesmøtet med Helge at noen av oss begynte å kjenne litt på presset, og vi utarbeidet en ikke altfor liten liste over aksjonspunkter som burde være klare til dagen etter.

Vi hadde fått råd om å starte med barn av ansatte og kanskje deres venner. Alle ansatte fikk tilsendt informasjon og påmeldingsskjema mange uker i forveien. Dette resulterte i en respons på 20 barn. Ganske bra utgangspunkt for første runde, fikk vi høre.

Men nå når 17 kids (noen frafall blir det vel fort) med ice kodeklubb-kort rundt halsen, sto i halvsirkel og fulgte spendt med på hva som skulle skje, føltes dette faktisk vesentlig mer skummelt enn det vi trodde det skulle være.

Jeg skulle på kodeklubb for et år siden

Ikke ett minutt av introduksjonen hadde passert før en gutt rakk opp hånden. Ja? «Jeg vil bare fortelle at det er ett år siden pappa sa at jeg skulle på kodeklubb». Latter og smil. «Da var det godt vi kom i gang nå». Takk, Brynjar. Dette var en fin ice-breaker og vi kunne se nervøsiteten fly ut vinduet.

Etter noe praktisk info, trakk vi inn i det store møterommet. Selv om aldersgruppen vi hadde fokus på var 8 til 12 år, var yngste deltaker 6 og eldste 14, og det var åpenbart en gruppe av barn med forskjellig grad av kodeforståelse og modenhet. Og da kom ett av de andre spenningsmomentene opp; hvordan klarer vi å fasilitere for en så stor variasjon?

Helge Astad fra Lær Kidsa Koding var med på første kodeklubb i ice.

Alle barn vet jo at man må hugge et tre

Det viste seg at Helge hadde noen triks på lur. Det kan være lurt å dele seg i to grupper, en for de største som jobber med Scratch, og en for de minste som jobber med code.org. Helges anbefaling for en første runde med kodeklubb var kanskje Spøkelsesjakten på grønt nivå på Scratch for de store, og Minecraft-eventyrer på code.org for de små. Men vi fikk også advarsler om at det kan være greit at instruktørene prøver seg frem litt selv først, fordi for eksempel i Minecraft er det ikke alltid innlysende for voksne at det treet som står der skal hugges, men det vet jo alle barn(!)

En uventet, men stor hjelp

Det viste seg at de to eldste ikke bare var over middels kodekompetente, men sågar hadde instruktørkurs i Scratch, og hadde jobbet for Oslo kommune rundt på barneskolene, og lært opp yngre skolebarn i koding. Fantastisk! Jeg tror at disse eldre gutta som gikk rundt som instruktører hjalp veldig på dynamikken og avlastet oss som var langt mindre kompetente i Scratch. Så Tusen Takk, Aleksandar og Martin for en fantastisk hjelp!

code_language.importance = human_language.importance

Planen var å ha fokus på kode gjennom lek og moro. Men bakenforliggende er selvfølgelig at koding blir en stadig mer integrert del av hverdagen, og dermed er kodespråk blir like viktig som andre språk. Bakgrunnen for at vi ønsket å starte med kodeklubben var i hovedsak todelt. Det var diskutert internt at barn av ansatte ønsket seg et slikt tilbud og ice er også en bedrift med mange tekniske hoder som kan bidra til å bedre samfunnets forståelse for hvorfor koding er både viktig og nødvendig. Win win situasjon.

Kodeklubb som ansattgode?

ice ønsker generelt å bidra til å inspirere barn og unge til å lære mer om koding. ice har en stor bredde i ansattes bakgrunn og utdannelse, og det var morsomt å se at de påmeldte langt ifra kun var barn av ingeniørene på huset. Kan det være at en kodeklubb hos ice med tiden vil bli sett på som en form for ansattgode? Indikasjonene fra foreldre på huset tyder kanskje på det. Men også for ikke-foreldre; det viste seg å være utrolig inspirerende å arrangere eller være instruktør for en kodeklubb, og flere av oss som ikke har barn fikk noen hyggelige timer denne ettermiddagen sammen med andre ansatte, deres barn og barnas venner.

En stjerne til koderne

På minuttet 19:30; det er vanskelig å få oppmerksomheten til barna. De sitter dypt nede i problemstillinger om hvilke kondisjoner som må til for at spøkelset forsvinner, hvordan parameterisere at katten ikke går opp-ned og hvor mange ganger en løkke må repeteres for å trygt legge brostein over lavaen.

Helge fra Lær Kidsa Koding hadde nevnt at det er et poeng å være presis og ikke forlenge tiden utover det som var planlagt. Det er viktig at kidsa avslutter på en god tone og med gode minner.

ice kodeklubb-kort

Vi hadde også fått tips om at det kunne være morsomt for barna å få noe enkelt med seg hjem som både minnet om foreldrenes arbeidsplass og om kodeklubben. Vi hadde derfor forberedt kortholdere med «ice kodeklubb»-kort hvor det var plass til å skrive navnet til kodern og noen blanke felt for å sette inn stjerneklistremerker (notis: ice’s logo er en iskrystall/stjerne). Og det var det som skulle til for å fange oppmerksomheten helt på slutten; utdelingen av stjernene til deltakerne. En stjerne for hvert oppmøte. Dette så ut til å bli godt mottatt.

Når er neste gang?

Etter hvert som jenter og gutter høflig takket for at de kunne være med, var det også mange som spurte når neste gang blir. «Når synes du neste gang skal være?» Lett panikk kunne sees hos en far, da sønnen forsøkte seg med «kanskje hver annen uke?». Det er mange familier som har tettpakkede etter-skole-programmer, uke etter uke. Kodeklubben blir mer litt unntaket. Etter en kjapp konsultasjon med vår kodeklubbguru, Helge, kan det virke som at hver annen eller tredje måned er noe å strekke seg etter. Noe som ikke skaper for mye stress for hverken organisatorer, instruktører, foreldre eller barn, samtidig som at det ikke går for lang tid mellom hver gang man har kodeklubb til at man begynner å glemme det man har lært.

Nå skal vi i ice evaluere både om og eventuelt når neste gang blir, og om det er ting som kan forbedres. Det skal nok en del til for at det ikke blir noen neste gang, fordi dette kan ikke beskrives som noe særlig annet enn suksess.


NRK går sammen med Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding i et felles prosjekt for å lære barn og unge programmering, i skolen og i kodeklubber på fritida. Den nye satsingen kalles super:bit.

 


De neste tre årene skal de tre aktørene jobbe hardt for å gi barn og unge programmeringsopplæring, utfordringer, teknologiforståelse og mye moro med den lille datamaskinen micro:bit. Med aktiv bruk av NRK Super sine flater, de 10 regionale vitensentrene og Lær Kidsa Koding sine over 170 kodeklubber, vil det blir skapt mange aktiviteter for barn over hele landet.

-Lær Kidsa Koding har jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet og videreføre arven fra BBC i flere år, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.


– Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, skolen og fritiden. Barn har det gøy sammen og lærer mye av å programmere med micro:bit. I dag er både en merkedag og starten på en prosess med stor verdi for skolene, samfunnet og ikke minst det barna som får være med på, fortsetter Waterhouse.

– Det ligger mye arbeid bak at programmering kommer inn i de nye læreplanene. Norske elever ville ikke fått det tilbudet de skal få om grunnleggende programmering og programmering i fagene uten arbeidet Lær Kidsa Koding har gjort, men det gjenstår fremdeles mye for å sikre at det skjer. Satsingen vi gjør med micro:bit til 6.-klassinger og kodeklubber og super:bit være et viktig bidrag til dette, sier Waterhouse.


Pressemelding:

10. mai 2019

Super:satsing på programmering med micro:bit for barn i hele Norge

NRK går sammen med Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding i et felles prosjekt for å lære barn og unge programmering, i skolen og i kodeklubber på fritida. Den nye satsingen kalles super:bit.

De neste tre årene skal de tre aktørene jobbe hardt for å gi barn og unge programmeringsopplæring, utfordringer, teknologiforståelse og mye moro med den lille datamaskinen micro:bit. Med aktiv bruk av NRK Super sine flater, de 10 regionale vitensentrene og Lær Kidsa Koding sine over 170 kodeklubber, vil det blir skapt mange aktiviteter for barn over hele landet.

– Dette vil kunne skape engasjement landet rundt, sier Geir Endregard, direktør på vitensenteret INSPIRIA og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets regionale vitensentre. – Vi skal synliggjøre verdien av programmering og la barn og unge bruke micro:bit og mye annet utstyr, etter suksess i blant annet England og Danmark. Prosjektet vil styrke koblingen mellom flere læringsarenaer både skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, understreker han.

– Lær Kidsa Koding har jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet og videreføre arven fra BBC i flere år, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse. – Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, skolen og fritiden. Barn har det gøy sammen og lærer mye av å programmere med micro:bit. I dag er både en merkedag og starten på en prosess med stor verdi for skolene, samfunnet og ikke minst det barna som får være med på, fortsetter Waterhouse.

– Dette kunne vi ikke si nei til, sier prosjektleder i NRK Gisle Halvorsen. Prosjektet går rett inn i allmennkringkasteroppdraget. Både Danmarks Radio, BBC og RUV (Island) har hatt stor suksess med noe lignende. Her i Norge er forutsetningen enda bedre med store nasjonale prosjekter som sikrer at alle skoler nås og alle skoler får nødvendig utstyr. Da kan vi bidra med godt innhold på eventer og i våre kanaler for virkelig å nå ut til målgruppa.

Dette skjer i super:bit

Super:bit-prosjektet består av aktiviteter på vitensentrene, på kodeklubber og innhold på NRKs flater. På toppen av alt arbeidet med programmering for barn gjennom året blir det to intense uker i slutten av november hvert år med mange aktiviteter og mye innhold på NRK Super. Dette kobles også til Kodetimen som Lær Kidsa Koding arrangerer sammen med lærere og elever over hele landet første uka i desember hvert år.

Vi planlegger også to super:bit-uker i mai med en del ekstra aktiviteter særlig mot elever og lærere. Vitensentrene og kodeklubbene landet rundt er viktige fysiske arenaer og møteplasser for dette. Det blir tilbud for elever, lærere og familier på ukedager, kvelder og i helger.

– Det ligger mye arbeid bak at programmering kommer inn i de nye læreplanene. Norske elever ville ikke fått det tilbudet de skal få om grunnleggende programmering og programmering i fagene uten arbeidet Lær Kidsa Koding har gjort, men det gjenstår fremdeles mye for å sikre at det skjer. Satsingen vi gjør med micro:bit til 6.-klassinger og kodeklubber og super:bit være et viktig bidrag til dette, sier Waterhouse.

Super:bit hviler på to nye prosjekter og mye frivillig arbeid

Gjennom Kunnskapsdepartementets Teknologiske skolesekk har vitensentrene fått oppdrag med å gi kurs og opplæring til lærere og elever på 6. trinn på alle skoler (ca. 2400). Hensikten er å skape basis programmeringsforståelse hos kommende generasjoner i norsk skole i tråd med nye læreplaner. I disse elevøvelsene er micro:bit og en kjørende robot sentralt, med tilhørende forarbeid, etterarbeid og ekstraarbeid og tilknyttet lærerkurs. Samlet bevilgning til dette er 50 millioner.

Vitensentrene og Lær Kidsa Koding har i tillegg fått ca. 20 millioner til micro:bit, tilhørende utstyr, oversetting og utvikling av oppgaver og annet materiell, som skal deles ut til skolene som har deltatt på kurs og alle kodeklubbene i Lær Kidsa Koding (ca. 170 stk). Gaven på ca. 20 millioner er gitt av Sparebankstiftelsen DNB.

– Det finnes mange gode lokale prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Endregard. – Det som trengs er koordinerte nasjonale prosjekt som gir alle barna samme kvalitetssikrede tilbud på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommuneøkonomi.

For mer informasjon, kontakt:

  • Geir Endregard, administrerende direktør ved Inspiria, tlf: 958 46 220
  • Torgeir Waterhouse, initiativtaker til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, tlf: 416 12 096
  • Gisle Halvorsen, prosjektleder NRK, tlf 99798870

Fakta om micro:bit

micro:bit er en liten datamaskin uten tastatur. Den har sensorer som lar den registrere sine omgivelser og teknologi som lar barn utforske tingenes Internett. micro:bit har ledlys som fungerer som en enkel skjerm, tre knapper, temperaturmåler, lysmåler, akselerometer, radiokommunikasjon blant annet blåtann. Micro:bit kan programmeres fra nettleseren på en datamaskin eller mobiltelefon ved hjelp av enkel blokkprogrammering eller Python, et fullvoksent programmeringsspråk som brukes til utvikling av avansert programvare.

I 2016 fikk alle 12-åringer i Storbritannia, 1 million barn, micro:bit i gave av BBC. Siden den gang har micro:bit spredd seg ut i verden gjennom flere store nasjonale satsinger. I Danmark har 100.000 barn fra 4.-6. klasse fått ta del i Ultra:bit, et stort nasjonalt prosjekt som benytter micro:bit og ledes av Danmarks Radio. Her brukes teknologien innen fagene matematikk, natur og teknologi, dansk og håndverk og design.

micro:bit kan kobles til mye tilbehør som gjør at en kan utvikle fantastiske prosjekter som instrumenter, roboter, trafikklys, spill, skritteller og mer.

Ved å koble micro:bit til en egnet robot kan man programmere den til å kjøre dit en vil. Slike roboter har motor, linjefølgesensorer, fargerike lysdioder, avstandsmåler og en summer. Med micro:bit sammen med robot kan barn programmere en autonom bil som beveger seg rundt i et landskap, endrer retning når den møter hindre, eller man kan fjernstyre den med en annen micro:bit.

10 regionale vitensentre i Norge:

  • Du Verden (Porsgrunn)
  • INSPIRIA Science center (Sarpsborg)
  • Jærmuseet (Sandnes og Nærbø)
  • Nordnorsk vitensenter (Tromsø og Alta)
  • Oslo Vitensenter (Norsk Teknisk Museum)
  • VilVite (Bergen)
  • Vitenparken (Campus Ås)
  • Vitensenteret Innlandet (Gjøvik)
  • Vitensenteret Sørlandet (Arendal og Kristiansand)
  • Vitensenteret i Trondheim (Trondheim)

Disse 10 har samlet fått i oppdrag fra regjeringen å gjennomføre et undervisningsopplegg for å øke programmeringsforståelsen i 6. trinn, som del av den teknologiske skolesekken. Opplegget skal nå over 100.000 barn de neste fire årene. Prosjektet ledes av INSPIRIA.

Lær Kidsa Koding

Lær Kidsa Koding! er en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Lær Kidsa Koding vil hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men også skapere og ha det gøy med teknologien.

I tillegg til å øke den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi, ønsker Lær Kidsa Koding å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av vår virksomhet er å arbeide for at alle unge i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag.

Kodeklubbene er et fritidstibud som drives av frivillige i Lær Kidsa Koding. Det er i dag ca. 170 kodeklubber i Norge.

Aktuelle nettressurser: