Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den andre av tre artikler

bilde

Her kommer referater fra gruppediskusjonene:

Internasjonalt samarbeid

v/Øystein Imsen

Vi har mange søstertiltak i andre land, og flere vil komme. Hvordan pleier vi kontakten med dem?

KODU-cup er blitt en del av Europeisk KODU-cup. Her kommer det også snart et code.eu

Øystein er codeweekambassadør og samarbeider tett med Fredrik i IKT- Norge om events og tiltak. Her skal LKK ut i Europa: «Vi skal faen meg vise dem»

Å vise fram LKK i utlandet er en flott motvekt mot alt PISA- tøyset.

Har vi LKK i Sverige eller Danmark? Kanskje skal vi ta ansvar for å få dem i gang, om de ikke er det. Vi sjekker med nordisk råd.

Hvordan senke terskelen for at folk kan bidra og gjøre noe

v/Øyvind Aardal

  • Mange frivillige men få kodeklubber eller aktiviteter som faktisk settes i gang
  • Hvordan kan vi konkretisere oppgaver
  • Det finnes et hav av informasjon – hvordan systematiserer man dette slik at det blir tilgjengelig
  • Deichmanske Majorstua – Blir med å lær kidsa koding – 2 timers kurs i scratch og LKK – kursdokumentasjon – legges ut på Youtube til inspirasjon for andre instruktører – 25/6
  • Frivillig arbeid – hvis noen melder seg så må de ikke få for mye ansvar – bryt ned oppgavene fordele på flere
  • Koordinatorens rolle – ta ansvaret – sørg for å fordele oppgaver
  • De som har alt for mye å gjøre de gjør det
  • Oppskrift – gold standard 2 sider
  • Foreldre må ha nøyaktig samme behandling som barna
  • Dele ut navnelapper, refleksvester til foreldre på møter slik at folk ser dem og tar tak i dem
  • Papir på oppskrifter
  • Spørre konkret om hjelp til forbedringer av materiell
  • IKKE “gå på kidsakoder.no”
  • lærerkurs og instruktørkurs
  • Inviter folk som vil starte med på kodeklubber som eksisterer så vi får se hvordan det kan gjøres. kanskje ha en mentor som er med på oppstartsdagen etc.

Danning av et lærernettverk

v/Bjørn Sør-Reime Erga

Deltakere: Øystein Imsen, Jorunn Søtveidt, Leif Amundsen, Carl Myrland, Svetlana Voronkova, Thomas Hedlund, Joachim Haagen Skeie, Arild Pedersen, Elin Reithaug, Susanne Iversen, Anpan Kailasapillas, Torbjørn Skauli,

Barnetrinn

  • Kodu og Scratch

  • Elever underviser elever

Ungdomstrinn

  • Kodu og Scratch

  • Elever som lærer elever

Videregående

  • Generelle ferdigheter – mer viktig enn valg av programmeringsspråk: Problemløsning, kritiske tenkning, logikk, algoritmer,

  • Superbrukere

Mål

  • 250 deltakere på neste års seminar

  • Visjon, hallusinasjon

  • Lærerbegrepet må være stort

Misjon:

  • Starte Kodeklubber – forenkle, tilpasse, ABC

  • Tilby kursopplegg – ferdigpakker (kompetansemål, aktiviteter, utstyr, vurdering)

  • Solide og konkrete opplegg:

    • Arduino,

    • Elektronikk,

    •  Kodu,

    •  Scratch,

    •  unity,

    •  Raspberry Pi,

    •  Lego Mindstorms

  • Hjelpe til selvhjelp for lærere, skoleledere, kommuner, fylkeskommuner, staten, Norge og verden

  • IKT som en integrert og naturlig del av skolevirkeligheten

  • Må utvikle våpen til lærerværelset og rektorer, skolesjefer, kommunen og fylkeskommunen

  • Finansiering – støtte til ildsjeler, pilotprosjekter – f. eks Joachim Haagen Skeie

Hva?

  • Bryte ned barrierer i lærerværelset – oppskrifter, forankring, læreplaner, skalering, målbarhet

  • Komfortsonen må utfordres – parkeringsvakt eller noe mer…

  • Hvordan bruke det i matte, naturfag og teknologi – valgfag, og tverrfaglig, norsk, kunst og håndverk

  • Hva skjer med elevene? Hvordan og hvorfor? Hvordan «selge» det inn til skoleledelsen, realfagslærere – skrive egenvurdering/samskriving,

  • Elevens erfaring – ord fra barnemunn om Kodetimen

  • 21th century skills

Hvor deles det?

  • Skytjenester – Dropbox, GoogleDrive, OneDrive, Github, LKK – hjemmesiden

  • Youtube, Vimeo

  • NDLA – mulig samarbeid

  • Motivasjon for deling – konkretisering av innhold

  • Felles plattform – Kunnskapsløftet 2006

  • Friprog?

  • Samarbeid med Classfronter og Itslearning?

Rammer, krav og kriterier?

  • Kjøreplan og tid

  • Produkt og vurdering

  • Forankring i læreplanene, også den generelle

  • Se til Kodetimen – Hva skal til for å lykkes?

  • Enkelhet – tilgjengelighet

  • Tverrfaglig forankring

Hvordan og hvorfor?

  • Elevenes virkelighet

  • Entreprenørskap – Ungt Entreprenørskap, Rollemodellen, Tekna,

  • Trene seg til fremtiden

  • Lærernettverk – ledelse, koordinering, snakke sammen, kommunikasjon, markedsføring

  • Lærerstudenter – hvordan gjennomfører opplegg / konkrete kjøreplaner

 Forankring i læreplanen – skoleutvikling

  •  Hva lærer barna, akkurat nå?

  •  Programmering som en naturlig del av skolevirkeligheten

  •  Få med lærerstudentene – Tromsø, Hamar – gjennomføring

 Hvordan jobber vi?

  •   Næringsliv – finansiering

  •   Inn i lærerutdanningen – Høgskolen i Oslo, Bergen, Hedmark

  •  Allmenndannelse – Generelle del av læreplanen

  •  Fortsette arbeidet i Leif A. Amundsen sitt dokument – deles

  • Et klikk fra hjemmesiden – showcase

  • «Keep it simple» – tilgjengelighet, gjøring

  • Programmering som metode – problemløsning, kritisk tenkning

  • Yrkesvalg – konkretisering, hva er det faktisk innebærer

  • Lavterskel – Go, Play

  • Delingskultur – hvem deler? Hvordan unngå innavl? Ta vare på ildsjelene

  • Lærerkollektiv – skrive, dele, snakke

Kursopplegg for Ardiuno

v/ Trygve Trohaug

I motsetning til feks Scratch som er gratis å komme igang med, trenger man midler for å kjøpe inn Arduinosett. Arduino er ikke dyrt, men man må ha noen midler. Vi konkluderte med at det er lett å få en lokal bedrift til å sponse et klassesett.

Det er viktig å bli ferdig. Del ut fasit med programmet, slik at de som ikke får det til kan skrive av og på den måten mestre oppgaven og kanskje lære noe i prosessen. Veldig viktig hvis man har oppgaver som bygger på hverandre.

Maker Faire har noe som heter “young maker”, hva med å la ungdommene vise fram ting som de har laget på kurset der? God motivasjon og et mål å jobbe mot.

Det finnes allerede mengder av programmer, tutorials og eksempler ut på nettet, men det er en stor oppgave å lese igjenom alt og finne de som passer for barn. Vi burde opprette en mappe på Github for Arduinokurs der folk kan legge kursopplegg/oppgaver.

Det kunne også vært lurt å ha en måte å rangere og kommentere forskjellige kursopplegg på LKKs hjemmeside. Rangeringen kan være feks “Passer for alder …”, “Passer for nivå …” og “Oppgaven tar … minutt”.

kodegenet.no er en side med kursopplegg for bla Arduino, den er verdt et besøk.

Innspill til nettstedet

v/Simen Sommerfeldt

Målgruppene er Publikum: Lærere, kodeklubbere, frivillige, bedrifter som vil støtte. Disse må lette finne frem.

Ønsker:

  • Joachim: hva skjer i mitt område,

  • Gjøre det enkelt å søke

  • Anbefalings-funksjon

  • Erlend: Alle få lov til å publisere undervisningsopplegg og kanskje må vi kunne ha en rating på hvilket stoff som er best

  • Kunne ha fritt og moderert innhold (gjennom web of trust) og kunne legge det inn

Det som er viktig å:

  • Ha en help wanted side

  • Dette kan jeg bistå med

  • Ha et register over hvem som kan hjelpe

Vi ble enige om å pare en redaktør per fagområde med en teknisk person som får det til å skje. En start på noe slikt for skoler er Leif Amund Lie med Tommy Klausen som teknisk. Kanskje Helge og Ruedi kan være et slikt par for kodeklubben?

Andre kilder til ønsker om nettstedet:

Det finnes en del her på github for nettstedets kildekode:https://github.com/sisomm/kidsakoder.no/wiki

Og tanker om behov er oppsummert i vår nyttårshilsen:https://www.kidsakoder.no/2014/01/02/nyttarshilsen/

Vi har en egen gruppe på FB for de som kan WordPress og som kan hjelpe til: https://www.facebook.com/groups/lkkwordpress/

Det finnes en beta på ny struktur som har mindre funksjonalitet men som peker på de gruppene som finnes på f.eks. facebook og Meetup. Og den har bedre kart: kidsakoder.wpengine.com

Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den første av tre artikler

bilde

Noen høydepunkter:

  • Vi samlet nok lærere til å danne starten på et ordentlig lærernettverk. Vi ser for oss at det får et eget navn og identitet, og at lærere og akademikere styrer det etter egne premisser. Carl Andreas Myrland har sagt ja til å være koordinator.
  • Vi etablerer regionale koordinatorer. Personen som innehar denne rollen er en “go-to” person for folk som lurer på hva som skjer i distriktet, og kobler folk sammen. Ellers vil vedkommende i felleskap med de som driver lokale grupper arrangere regionale tiltak som lærerkurs, lokale konferanser, eller kodeklubb-kurs for instruktører
  • Vi fikk tatt en god diskusjon om nettstedet, og Tommy Klausen meldte seg til å lede arbeidet med å fornye det

Vi fikk etterhvert på plass en streaming-løsning, og filmene ser du ispedd teksten her. Dessverre klarte vi ikke å få på plass utstyret tidsnok til å streame starten. Det foregikk veldig mange interessante diskusjoner i “spørsmål og svar” delene, så vi anbefaler deg å kikke spesielt på disse YouTube-klippene

Denne artikkelen gjengir hva som skjedde på lørdag frem til middag. Etterpå vil det komme en med referater fra gruppediskusjonene, og så vil det komme en som gjengir hva som fremkom på søndagens brainstorm om hva vi skal satse på fremover.

Torgeir Waterhouse, Helge Astad og Simen Sommerfeldt ønsket velkommen. Etter å ha takket Microsoft, Itera, Iterate, IBM og Tieoto for å sponse maten vår, gjorde vi det tydelig at dette skulle være en såkalt “Unconference” – hvor så mange deltagere som mulig er med og former innholdet og agendaen.

Simen fortalte litt om hva vi anser for å være status og fokus for bevegelsen nå, og orienterte om helgens program. Det ser du i slidene under:

Så hadde vi presentasjoner fra skoler

Pilotprosjektet Bakås/Ellingsrud (Asgjerd Halseth og Francis D’Silva)
(Dessverre mangler vi film)

Hvordan en kan få inn koding i andre fag (Leif Amund Lie)
(Dessverre mangler vi film). Her er link til kildedokumentet: Google doc

Koding og digitale ferdigheter opp mot skole og kommune (Stein Viggo Grenersen)
(Dessverre mangler vi film)

Grunnleggende introduksjon til koding på barneskole (Carl Andreas Myrland)

Undervisning, tilnærming til IKT-faget, behov for praktisk undervisning i VGS (Arild Pedersen)

Hvordan yngre elever kan lære av de eldre (Torbjørn Skauli)

Spørsmål til foredragsholderne fra salen

Om undervisningsopplegg

Oversikt over kodeklubbens undervisningsopplegg (Helge Astad)

Bruk av Kodu i 5. til 10. trinn (Bjørn S. Erga)

Om Scratch og Arduino (Torbjørn Skauli)

Om Arduino (Trygve Trohaug)

Om Spillprogammering (Thomas Sigurdsen)

Om Raspberry Pi (Maik Brand)

Spørsmål og svar om undervisningsopplegg

Kodeklubber

Helge Innledet, så kom presentasjon fra de som holder kodeklubb, med påfølgende diskusjon i plenum. De som delte erfaringer var: Jan-Erik Vinje, Liv Hartold, Herdis Moldøen, Pernille Omberg, Ellen Anthonisen, Rune Strømme

Takk til

– Joachim Haagen Skeie for å ha splittet opp filmene og gjort dem klar til YouTube
– Torbjørn Skauli og Jan-Erik Vinje for å handle inn all maten
– Bouvet for å huse oss
– Arnlaug Bøe for å ha transkribert alle lappene fra søndagens workshop
– Alle som delte erfaringer
– Alle som betalte reisen av egen lomme, og brukte fritiden sin på å sikre barnas fremtid!

…og firmaene som sponset all mat og drikke for oss:

sponsorer_samling_mai

Jeg tok kontakt med Deichman bibliotek på Lambertseter senter 16 september 2013 for å høre om muligheten til å holde et innholdsrikt, dog noe ambisiøst, programmeringskurs for ungdom via biblioteket. Jeg hadde tidligere vært inne på tanken om å organisere et programmeringskurs for ungdom uten at det resulterte i noe konkret. Når Lær Kidsa Koding så startet sitt engasjement, følte jeg at tiden var inne for å sette meg ned og planlegge et konkret innhold. Starten på Lambertseter Kodeklubb var dermed i gang! Det er også nylig opprettet en Facebook side for Lambertseter Kodeklubb. Alt kursmaterialet publiseres fritt på nettsiden Kodegenet.
 
Det å lære å programmere er vanskelig og innebærer at man må lære seg et tankemønster som er annerledes enn de fleste fag som læres bort på ungdomsskole nivå. Programmering er til tider frustrerende og man kommer til å gjøre feil – MANGE feil. Noen feil er enkle å se og rette opp i, andre er vanskeligere og ofte ser man ikke de mest åpenlyste feilene før man er på nippet til å røske strømkabelen ut av veggen. Oppskriften på å lære å programmere er å finne seg et prosjekt eller en oppgave man ønsker å utføre, for så å prøve seg frem og feile – helt til det ikke feiler lenger. Tro det eller ei, men slik er det faktisk også selv etter en høyere utdanning og 10 års erfaring i faget. For at frustrasjonen skal være enklere å takle, ønsket jeg at kurset skal være morsomt for deltakerne å være med på, og at de lærer å lage noe de kan ta og føle på.
 
Jeg har holdt introduksjonskurs i bruk av Raspberry Pi og enkel elektronikk på IT konferanser og hos IT selskaper som fagdager og ønsket at Raspberry Pi skulle være sentralt i programmeringskurset mitt. Både fordi Raspberry Pi er en fantastisk kul liten datamaskin, men også fordi den fungerer som en ypperlig og trygg platform for å lære seg mer om hva en datamaskin er, hva den består av og hvordan den kan brukes som en del av elektroniske produkter.
 
Til tross for sin kredittkort-størrelse er Raspberry Pi en fullverdig datamaskin kraftig nok til å kunne levere video i full HD, samtidig som den har innganger og utganger som gjør det mulig å koble og styre elektriske kretser.
 
 
Raspberry Pi
 
Planlegging av kursinnholdet
Utfordringen var å lage et kursopplegg som jeg hadde tro på at deltakerne følte var verd å bruke en lørdag hver tredje uke på mellom januar og mai. Vi satt opp 7 lørdager av 2-3 timer hver mellom januar og mai, med det ambisiøse målet om å lære en gruppe ungdom fra 12 til 16 år å bygge og programmere en radiostyrt bil som kan styres trådløst. Men i tillegg til å lære enkel programmering og elektronikk, skal vi også lære å installere et Linux basert operativsystem og bruke Linux sin kommandolinje gjennom hele kurset.
 
Selv om kommandolinjen kan virke som en veldig gammeldags måte å styre en datamaskin på, kommer man ikke bort fra at kunnskap om hvordan kommandolinjen fungerer og hvordan operativsystemet kan styres via kommandolinjen er svært viktig i IT bransjen.
 
Når jeg planla kursinnholdet forsøkte jeg å dele inn kurset i 7 seperate deler som bygger på hverandre, og hvor sluttresultatet er en fungerende radiostyrt bil som deltakerne selv i grupper har bygget, selv har koblet sammen de elektriske kretsene og programmert hvordan bilen skal styres.
 
For at innholdet skulle være lett tilgjengelig og enkelt og forstå, laget jeg en nettside, http://kodegenet.no, hvor kursinnholdet publiseres. Her forsøker jeg å forklare så detaljert og forståelig som mulig hva som skal gjøres, hvordan og hvorfor, samtidig som jeg har laget korte video segmenter for å demonstrere deler av innholdet. Det var også viktig for meg at kursinnholdet var fritt tilgjengelig på nett, slik at andre får muligheten til å følge eller bruke innholdet.
 
Som nevnt, inneholder kursmaterialet både tekst og videoer. Videoene er ment som et supplement til teksten, og forklarer innholdet på en mer “hands-on” og interaktiv måte enn teksten gjør. Under ser du et av eksemplene på en av videoene som følger med kursinnholdet. Hittil er det laget ca. 10 slike videoer, og det er planlagt flere i løpet av de siste 3 kapitlene/kursdagene.
 
[youtube=https://www.youtube.com/watch?v=8fLyjexdEbg]
 
Gjennomføringen av kursdagene
Vi startet med å sette av 2 timer til hver kursdag, men utvidet dette til 3 timer halvveis i kurset for å få mer tid til å jobbe med det vi lærte, samtidig som deltakerne fikk mer tid til å kunne spørre direkte når de stod fast eller lurte på noe.
 
Første kursdag startet med at deltakerne fikk utlevert hver sin Raspberry Pi datamaskin komplett med SD kort, strøm og nettverkskabler. Deretter fortsatte vi med på å sette opp og installere Raspian, samt til å koble Raspberry Pi datamaskinene til nettverket og koble seg til via en protokoll som heter Secure Shell (SSH).
 
En av deltakerne kobler sin Raspberry Pi til LAN nettverket

En av deltakerne kobler sin Raspberry Pi til LAN nettverket

 
Andre kursdag tok vi et dypdykk inn i Linux og kommandolinjen og lærte hvordan vi navigerer i filsystemet, oppretter mapper og filer, samt hvordan filer kan editeres via kommandolinjeverktøyet “nano”. Vi fikk også installert node.js, som er kjøremiljøet vi skal bruke for å kjøre JavaScript programmene vi skriver i løpet av de øvrige kursdagene.
Noen eksempler på elektriske kretser som ble bygget og programmert på kursdag 4

Noen eksempler på elektriske kretser som ble bygget og programmert på kursdag 4

 
Etter at vi ble kjent med Linux og kommandolinjen, benyttet vi tredje kursdag til å lære grunnleggende programmeringskonsepter som variabler, sammenlikninger og kontrollstrukturer, før vi fjerde kursdag tok frem elektriske komponenter som monstander, transistorer, ledninger, LED lys og koblingsbrett. Her lærte vi både hvordan vi kan koble elektriske kretser med Raspberry Pi som utgangspunkt, samtidig som vi lærte hvordan vi kan bruke Raspberry Pi til å programmere kretsene.
 
De siste 3 kursdagene skal vi bruke på å lære å kontrollere DC motorer, forskjellen på seriekobling og parallellkobling av komponenter, samt å bygge og programmere den radiostyrte bilen. Vi har satt av god tid til denne delen av kurset, for det er her jeg tror deltakerne vil være aller mest gjennom prøving og feiling.
 
Når vi startet kurset, var jeg litt redd for at opplegget var litt for omfattende og ambisiøst, og at vi ikke kom til å bli ferdig i løpet av 7 kursdager. Men det viser seg at deltakerne, som er mellom 12 og 15 år, har tatt til seg innholdet raskt og vi har stort sett kommet gjennom det planlagte innholdet på hver av kursdagene.
 
Jeg gleder meg til å se sluttresultatet 24. mai! 🙂
 
Prototypen til bilen

Prototypen til bilen med alle komponentene på plass 🙂

Det var en entusiastisk gjeng som møttes på Intermezzo i Asker onsdag kveld, for å dele erfaringer og ideer. De som kom på Meetup’en 19/3 var Jan-Erik og Bjørn fra Heggedal, Kristine fra Vardåsen, Nicolai fra Hagaløkka, Geir fra Vettre, Thomas fra Hofstad og Magnus fra Asker kommune.

Siste halvår er det dratt i gang Kodeklubber på fem skoler i Asker, og det var nyttig å få utvekslet erfaringer. Opplegget har variert litt på de forskjellige skolene, både med ulike aldersgrupper og tidspunkt – noen har kjørt kurs i skoletiden, andre på kveldstid. Felles for alle er at det har vært et populært tilbud og skolene har vært positive. Dessuten er det veldig inspirerende for oss veiledere å se kode- og skapergleden blomstre hos barna!

Nå håper vi på flere Kodeklubber. Geir har lyst til å starte  Kodeklubb på Vettre skole, og Frode har meldt interesse fra Arnestad. De skal få all den støtte som trengs fra oss andre! Ellers forsøker vi å spre budskapet og rekruttere flere foreldre/skoler. Ta kontakt hvis du har lyst, eller kjenner en ildsjel som vil starte en Kodeklubb!

Kode-treff i Asker Kulturhus etter påske! 
Vi har lyst til å arrangere et treff i Asker, åpent for alle datainteresserte barn og voksne. Dette tror vi kan bidra til å inspirere nye rekrutter. I tillegg videre motivere de som allerede er i gang med koding, og gi dem en åpen møteplass på tvers av skoler og Kodeklubber. Vi tar sikte på å lage noen stasjoner, hvor barn kan få demonstrert og forsøke seg på ulike oppgaver i Scratch, Python, Mindstorm, Kodu, e.l. Tidspunkt blir sannsynligvis en av de første helgene etter påske.

Sommerskole: Asker kommune ønsker å ha Kodeklubb/datakurs som et tilbud i sommerskolen. Vi prøver å bidra med å samle ressurser til å holde flere kurs på ulike alders- og kunnskapsnivåer. Kjenner du en voksen/ungdom som har lyst til stille som instruktør/veileder i uke 26?

Kort oppsummert, en inspirerende Meetup. Bra folk i Asker! Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Lyst til å utforske en verden der du er sjefen, der du bestemmer reglene og der du kan skape hva du vil? Da anbefaler jeg deg å komme på Kodeklubben Trondheims Kick Off tirsdag 28. Januar i Realfagsbygget på NTNU Gløshaugen!

Hvem kan bli med?
Undervisningen vil bli rettet mot 4. klasse og opp til og med videregående skole.

Hva kommer vi til å gjøre?
Vi kommer til å lære å programmere, lære å samarbeide, være kreativ, sette matematikk i praksis og lage egne og morsomme spill.

Trenger jeg bakgrunnskunnskaper?
Nei! Vi kommer til kjøre to forskjellige kurs, et i Scratch for de som vil lære basic programmering, og et kurs i Python for videregående elever og de som har vært borti programmering før.

Foreldre er selvsagt hjertelig velkommen!

Bli med!
Vi inviterer alle barn og unge, med eller uten foreldre til en Kick Off med informasjon om Kodeklubben og Lær Kidsa Koding. Ingen bakgrunnskunnskap er nødvendig. Det eneste du trenger å ta med på Kick Offen er deg selv, eventuelt en venn eller to, og et stor mengde nysjerrighet.

VEL MØTT!

Oppsummering:
Tid: 18:15, 28. Januar 2014
Sted: Auditorium S8, Sentralbygget, NTNU Gløshaugen (OBS!! IKKE R4 SOM DET STOD)

For mer info, se Kodeklubben Trondheims facebook event eller på LKK Trondheims MeetUp.

Lambertseter Kodeklubb starter opp med en spennende kursserie for ungdom basert på RaspberryPi. Kurset starter 18. januar og vil fortsette med 3 ukers intervaller utover vinteren og høsten. Kurset baserer seg på den fantastiske mini-datamaskinen Raspberry Pi, som til tross for at den ikke er større enn et kredittkort er mer enn fullt utstyrt. Via maskinens GPIO-pinner kan den enkelt kobles til blant annet fysiske sensorer, motorer LED lamper og releer.

RaspiModelB

Kurset på Lambertseter Kodeklubb gjennomføres hos Deichmann Bibliotek på Lambertseter Senter på lørdager mellom kl. 15 og 17 og holdes av Joachim Haagen Skeie.

Deltakerne vil blir introdusert til Linux, JavaScript programmering, oppsett og bruk av Raspberry Pi, samt enkel elektronikk. Vi skal starte med å lære å koble enkle elektroniske kretser for å få LED lamper til å blinke og motta input via trykk-knapper før vi går videre til bruke av elektroniske brytere (transistorer), oppsett av Wifi på Raspberry Pi med mål om at vi i grupper skal bygge en komplett radiostryrt bil som kan kontrolleres trådløst fra en hvilken som helst enhet med støtte for WiFi. Underveis skal vi lære å programmere med JavaScript for å styre kretsene.

prototypebrettraspicar

Kurset er  fordelt over totalt 7 lørdager. Ingen forkunnskaper er nødvendige, men noe tid må deltakerne regne med å bruke mellom hvert kurs.

Kurset passer for ungdom mellom 12 og 16 år. Bortsett fra egen medbrakt bærbar datamaskin er kurset og utstyret gratis for kursdeltakerne. Påmelding gjøres via Biblioteket. Det er totalt 15 plasser: http://www.deichman.no/arrangement/programmeringskurs-for-ungdom

Når kurset er ferdig vil alt materiale gås gjennom på nytt og bli publisert gratis under en Creative Commons lisens via http://www.kodegenet.no (som er under oppbygging).

Kurset har følgende foreløpige fremdriftsplan. Deltakerne vil ha mulighet til å selv påvirke deler av innholdet i kurset underveis.

18 Januar

  • Introduksjon og utdeling av RaspberryPi
  • Introduksjon til Linux
  • Logge seg inn på RaspberryPi og kjøre enkle kommandoer (liste mapper, opprette filer, osv).
  • Inndeling i grupper

8. Februar

  • Introduksjon til programmering og JavaScript
  • Vise Pijs.io og vise hvordan Pijs.io kan kobles opp mot hver elevs Pi
  • Skrive enkle små programmer som utfører enkle oppgaver (summering av tall, enkle if-else setninger, løkker)

8. Mars

  • Introduksjon til elektronikk og utdeling av utstyr
  • Koble opp kretser som får LED lamper til å lyse
  • Bruke Pijs.io til å programmatisk skru av og på lamper

22. Mars

  • Konfigurere trådløst nett på Pi (mulig denne oppgaven må flyttes til en tidligere dato, 8. februar)
  • Programmere en liten JavaScript appliaksjon som tar imot input som kan benyttes til å utføre hendelser (f.eks. skru på og av LED lamper)
  • PC til Pi kommunikasjon

5. April

  • Introduksjon til DC motorer
  • Lære hvordan motorer kan kobles opp for å styre spin-retning, samt bremsing
  • Programmere motoren til å kjøre frem og tilbake, samt bremse
  • Forklare en enkel motor-controller og hvordan denne kan kobles slik at motoren kan bruke en ekstern strømkilde.

3. Mai

  • Dele ut byggesett for radiostyrt bil
  • Bygging av radiostyrt bil
  • Bruke RaspberryPi og motorene for å styre bilen (fortsetter med dette neste gang også)

24. Mai

  • Bygge videre på radiostyrt bil
  • Avslutning av kurset, oppsummering og tilbakemelding
  • Feire med Pizza, el.l. ?

 

Først og fremst ønsker vi å takke alle som har lagt ned så mye innsats og skapt så mye verdi på kort tid. Vi er veldig stolte av hva alle har fått til, og vi blir helt ydmyke når vi tenker over hvor mye tid og krefter folk legger ned over hele landet. Den viktigste erfaringen er kanskje at det nytter å gjøre det vi gjør. Vi har nådd ut til tusenvis av barn og kanskje et par hundre lærere på mindre enn et år, det er ikke dårlig!

Vi skal være stolte, men jobben er ikke ferdig. Veien til ordentlig innpass i skolen er lang, og det er plass til mange flere kodeklubber i dette landet.

Noen høydepunkter fra året

Etter at vi startet å samle folk 27. februar, hadde vi en kickoff 2. april der vi fikk ministerbesøk. Dermed var vi i gang med kodeklubber, foreldre-og-barn aktiviteter og samarbeid med skoler over hele landet. Allerede 11. juni hadde vi vår første konferanse for barn. Noen ildsjeler blant lærere skjønte at informatikk er verdifullt for barna, og startet med å planlegge undervisning i skolen. Det ble arrangert sommerskoler, og for å hjelpe lærerne arrangerte vi et kurs i august. Senere på høsten økte aktivitetene med kodeklubber, samarbeid med biblioteker, og vi arrangerte vår første konferanse for lærere. Mye bra opplæringsmateriale er blitt oversatt, og vi har testet materialet på barn – som liker det de får. Helt på tampen av året kom den største suksessen: Kodetimen! Kombinasjonen av hjemlige ildsjeler, og det faktum at vi fikk lov til å oversette mye av infomateriellet fra code.org, førte til at over 5000 elever på over 80 skoler fikk prøve å kode en time. Dette førte igjen til mye medieoppmerksomhet, og vi ble sågar nevnt fra stortingets talerstol. Undervisningsministeren har også lovet oss at vi skal få gi han en kodetime.

Dette var NOEN av høydepunktene. Det har skjedd så utrolig mye at vi rett og slett ikke får plass her: I Bodø. I Narvik. I Halden, Bergen, Stavanger, etc., etc. Og det er kanskje det største høydepunktet: At folk engasjerer seg og skaper verdi lokalt. At folk skjønner at det er viktig at barna våre blir i stand til å skape med digital teknologi i stedet for å kun være forbrukere.

Suksessfaktorer

  • Vi har en god sak.
  • Folk som allerede gjorde en stor innsats, forente krefter
  • Vi er et nettverk tuftet på et sett verdier, ikke en organisasjon
  • Vi har evnet å lage ferdige opplegg (kodetimen, kodeklubben), som folk lett kan iverksette i sitt nærmiljø

– og noen erfaringer

  • Nettstedet er nøkkelen til suksess. Og det trenger en overhaling. Spesielt kodeklubben-delen. Vi ønsker å kopiere engelske Code Club sin suksess med å enkelt la folk melde seg som instruktører og tilby lokaler. Kjenner du noen som kan lage en søke-app i WordPress?
  • Det er så mange frivillige og så mye energi, at bremsen har vært kapasiteten til å koordinere innsats, spre informasjon og koble folk. Derfor trenger vi mer ressurser til dette. Kjenner du noen som er raus og flink til å koordinere?
  • For å skalere må konsepter være riktig dokumentert. Kodetimen og Kodeklubben er gode eksempler. Her ligger det en oppgave og venter når det gjelder skoleverket. Her trenger vi noen som kan systematisere dette. Et studentprosjekt? Hovedoppgave?
  • Nettstedet fungerer bra som en informasjonshub, men lokale grupper fungerer best når de kommuniserer via facebook eller meetup
  • I skoleverket er rammebetingelsene utfordrende. Det er lite støtte i læreplaner, lærerne må få nødvendig videreutdanning. Dette er en av de største utfordringene på veien til å innføre informatikk i skolen
  • Vi har til en viss grad kommet på den politiske agendaen, men her er det lang vei å gå, og vi håper at bransjeorganisasjoner, politikere, fagforeninger og andre nettverk kan hjelpe til med å få det opp på agendaen
  • Vi er best og oppnår mest når vi fokuserer på å konkret handling, på arrangementer for barn og unge uansett om de er i skoletiden eller fritiden

Veien videre

Med disse erfaringene under vesten har vi noen tanker og ambisjoner for 2014:

  • Den løse strukturen vi har har vært fruktbar, men på noen områder kan det være fordelaktig med en strammere organisering.
  • Vi vil jobbe videre med å lage lett gjenbrukbare løsninger, så det blir enda enklere å starte lokale initiativ i tråd med verdiene våre
  • Oversettelsene må vedlikeholdes og oppgraderes. I tillegg finnes mye godt materiale som kan oversettes og tilrettelegges på norsk. Vi vil fortsette å arrangere oversetterdugnader
  • Vi vil fortsette å samle erfaringer for å tilby råd og hjelp til å velge mellom forskjellige apper, tjenester, språk, osv.
  • Vi skal sørge for at det kommer mange flere Kodeklubber
  • Vi må få barn fra alle samfunnslag med på koding. Det er lett å nå de som bor i strøk med ressurssterke foreldre, men vi må også nå de andre. Dette understreker behovet for å få informatikk inn i skolen.
  • Det finnes etterhvert mange barn som har sine egne kodeprosjekter, mange er blitt flinke. Vi ønsker å ha arrangementer for viderekomne barn også
  • Vi vil nok gjøre nettstedet avgrenset på noen felter (lokale grupper), og styrket på andre (informasjon til skoler, kodeklubber, undervisningsmateriell, forum)
  • Vi er allerede i dialog med en aktør i næringslivet, og kommer til å be om flere støttespillere fra næringslivet for å finansiere en koordinatorfunksjon, nettstedet, og reklamemateriell
  • Vi må få systematisert og dokumentert de undervisningsoppleggene som har fungert for skoler, slik at flere kan ta dem i bruk
  • – Når dette er gjort, kan lokale bedrifter “adoptere” skoler og følge dem opp på en ordentlig måte
  • Vi skal ha en “nasjonal meetup” omtrent på årsdagen for kickoffen vår i april. Der ønsker vi å invitere folk fra hele landet slik at vi kan dele erfaringer og identifisere viktige oppgaver fremover
  • Generelt skal vi ikke starte så mange nye konsepter, men heller viderebringe de vi har, og gjøre det enkelt å reprodusere dem. Suksesser som Kodetimen og lærerkonferansen skal selvfølgelig bringes videre
  • Om vi får nok frivillige ønsker vi å satse sterkere på sommerskoler

Om vi klarer alt det som står over? Det betinger jo at noen vil være med på dugnad. Vi har folk som gjør mye, men trenger fler til å løfte sammen. Bli med på dugnaden: Delta i eller skap en lokal gruppe, eller opprett en kodeklubb!

Til slutt: Vi har et par overraskelser på lager. Vi har fått med oss noen viktige støttespillere og partnere som kommer til å gi saken et løft. Men dette får du vite mer om senere i 2014.

Helt til slutt ønsker vi deg et godt nytt år, og ser med glede frem til å fortsette med å lære kidsa koding i 2014.

Hilsen Helge Astad, Torgeir Waterhouse og Simen Sommerfeldt

Kodeklubben Trondheim

I høst har Blussuvoll ungdomsskole vært så heldig å ha 4 studenter ved NTNU på besøk for å lære å kode. To timer i uka satt elevene klistra til skjermen for å lage spill i Scratch. Nå har studentene tatt dette et steg videre og utvider til hele Trondheim. I månedskifte Januar/Februar i 2014 vil Kodeklubben Trondheim holde en Kick-off og starte det hele med brask og bram! Deretter kommer det til å bli holdt 2 timers kurs på kveldstid i både Scratch og Python. For å holde deg oppdatert om Kodeklubben Trondheim og om tid og sted til Kick-offen anbefaler vi deg å sjekke ut Facebook-siden: Kodeklubben Trondheim.

blussuvoll
Lars(venstre) og Håkon(høyre) underviser i Scratch på Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim.

Er du interessert i å være med å lære kidsa å kode? Ta kontakt på Facebook-siden eller direkte med Lars Klingenberg(larsklingen(at)gmail.com, @larsfk).

Fredag 15.11 gikk konferansen vår av stabelen, takket være solid innsats fra enkeltpersoner, firmaer og organisasjoner. Det var over 60 lærer til stede på dagen, og på kvelden deltok det ca. 40 lærere og kodeklubbere.

NRK Skole filmet på formiddagen, og vi bringer opptakene her når de er klare.

Her oppdaterer vi fortløpende presentasjonene:

På formiddagen

Vi fortalte også om kodetimen,  som er en anledning til å prøve dette på den lokale skolen.

Workshops på ettermiddagen

Her ble det gitt konkret opplæring i de mest aktuelle programmeringsspråkene og verktøyene.

Lyntaler på kvelden

Vi delte erfaringer rundt undervisning i skolen, og hvordan en kan drive kodeklubber.

Bilder

Oppstart: NRK Skole filmet de første foredragene

Oppstart: NRK Skole filmet de første foredragene

Roger Antonsen ønsker velkommen

Roger Antonsen ønsker velkommen

Ivrige lærer er elever når Torbjørn undervise i Scratch

Ivrige lærere er elever når Torbjørn underviser i Scratch

Humor på Olve Maudals RasPi kurs

Humor på Olve Maudals RasPi kurs

Bjørn Sør-Reime Erga i gang med Kodu. Her var det lagt inn dramatikk!

Bjørn Sør-Reime Erga i gang med Kodu. Her var det lagt inn dramatikk!

Roger Antonsen fikk stort oppmøte på Processing-sporet

Roger Antonsen fikk stort oppmøte på Processing-sporet

caoti

På kvelden: Asgjerd Halseth og Eirik Haugberg deler erfaringer fra Ellingsrud og Bakås skoler

Thomas Mathisen (16 år) fortalte om å lage utvidelser til Minecraft

Thomas Mathisen (16 år) fortalte om å lage utvidelser til Minecraft

Charlotte Kongshavn og Anne Cathrine Strande Straubø fortalte om undervisningen på Hundsund Teknologiskole

Charlotte Kongshavn og Anne Cathrine Strande Straubø fortalte om undervisningen på Hundsund Teknologiskole

Stor stemning på kvelden. Folk møtte hverandre og utvekslet erfaringer.

Stor stemning på kvelden. Folk møtte hverandre og utvekslet erfaringer.

Vi takker samarbeidspartnere for støtte til arrangement, lokaler og mat

logo
1-2-logo-universitetet-i-oslo

samsung-logo

iktlogo

Dagens Kodeklubb på Høgskolen i Narvik (HiN), ble gjennomført som planlagt! Vi var usikre på hvor mange som ville dukke opp, og ble svært positivt overrasket – anslagsvis mer enn 100 deltakere som da inkluderer både de unge og de voksne. Eleevene fra Oscarsborg IKT Servicefag gjorde en kjempejobb og holdt presentasjoner i tre paralelle strømmer. I alle strømmene var oppgavene godt fordelt og planlagt -og det var godt å se at elevene fra Oscarsborg også var rundt og hjalp til hvis det stoppet opp for noen.

Utrolig inspirerende og se iveren og energien til de minste som viste stor interesse og engasjement for alle aktivitetene. Vi fikk også gjort en presentasjon av Kodetimen for alle de voksne fremmøtte, og samtidig presentert noen av grunnideene rundt LKK.

Vi påregner å få til neste aktivitet i løpet av Januar 2014 og ber interesserte Nar-vikinger om å følge med på www.kidsakoder.no

Her noen flere bilder:

Undervisning i Alice

Undervisning i Alice

Mondstorm roboter

Mindstorm Roboter – alltid spennende!

Da er det klart for kodeklubb – på Høgskolen i Narvik (HiN) – fra 12:00. Det er hyggelig å se at mange har lyst å bidra : HiN stiller velvillig med lokaler, alt datateknisk klargjøres av lærlinger fra IT avdelingen på HiN – som også deltar. Det er også satt opp mulighet for streaming av sesjoner i de to strømmene som det er lagt opp til.

Elever fra Oscarsborg vdg. skole IKT Servicefag har planlagt, organisert -og gjennomfører alle aktiviteter selvstendig. Det blir temaer for Wix, Alice, Scratch og Mindstorm.

Dette er det første arrangementet utenfor skolesektoren – og det blir spennende å se hvilke opplutning vi får.

Python oppgavesett

CodeClub UK har utarbeidet et oppgavesett i Python for elever som ønsker å gå videre fra Scratch og ta steget over til tekstbasert programmering. Dette er termin 4 i opplegget deres, der termin 1-3 er i Scratch. Opplegget bygger videre på Scratch-oppgavene og forklarer noe med bakgrunn i Scratch, men det er ikke nødvendig å ha vært igjennom Scratch-oppgavene. Oppgavene består blant annet av å tegne bilder med rekursjon og å lage enkle krypteringsalgoritmer (om man kan kalle Cæsarkoden kryptering…).

De første delene av dette er nå klart på norsk, med instruktørveiledning (fortsatt på engelsk). Alt finner du her https://www.kidsakoder.no/fildeling/folder/termin-4-introduksjon-til-python/

Hva krever dette?

Python og IDE’en IDLE virker både på Mac, Windows og Linux. Ideelt sett bør man installere Python lokalt, men det er mulig å gjennomføre (med noen endringer) dette i browseren også. Et browserbasert læringsopplegg er ennå ikke helt ferdig. I tillegg bør man ha noen som kan litt programmering. Øvingsopplegget kan sannsynligvis gjennomføres med lite veiledning da svarene er gitt i oppgavearkene, men det blir nok morsommere og en bedre læringsopplevelse om man har noen som kan forklare litt underveis.

Uttesting

Allerede neste uke skal dette opplegget testes ut på en ungdomsskoleklasse på Ellingsrud, og Øyvind Aardal og Vegard Pettersen skal teste det på en kodeklubb i Sandnes. Ta gjerne kontakt om du ønsker å teste dette opplegget også! Vi får dele erfaringer med hverandre.

Mer info/bli med å oversette

Her finner du flere undervisningsopplegg og beskrivelser https://www.kidsakoder.no/wiki/kidsa-koder-wiki/undervisningsopplegg/

Hele oppgavesettet, med norske oversettinger, ligger på https://github.com/CodeClub/python-curriculum, men de genererte .pdf’ene finner du bare på kidsakoder.

Hvis du vil være med og oversette så ta kontakt med @einarwh  og undertegnede eller på beb@computas.com/eih@computas.com. Vi jobber med oversettelsen her. Alt skjer på GitHub og med GitHub markdown. Nå holder vi på med korrektur på oppgavesett nr. 4, og når UK er klare med oppgave 5-7 oversetter vi dette fortløpende.