ACM SIGCSE 2018

Forrige måned deltok jeg på konferansen ACM SIGCSE (uttales sigg-si) i Baltimore, USA. SIGCSE er verdens største konferanse for forskning på utdanning innenfor informatikk og programmering, i år med deltakerrekord på 1737 mennesker. Norge var helt klart i mindretall, kun representert med 4 deltakere på årets konferanse. I dette, som skulle bli et kort innlegg, tenkte jeg å si noen ord om hva som skjedde på konferansen og noen av idéene som ble diskutert.

Fra åpningen av SIGCSE. Over 1700 deltakere i salen!

Jeg var på SIGCSE 2018 for å presentere artikkelen “Low-cost Programmable Air Quality Sensor Kits in Science Education” (finnes på internettet her https://dl.acm.org/citation.cfm?id=3159569). Artikkelen beskriver hvordan vi har laget et programmeringskurs til bruk i videregående skole. Kurset kombinerer programmering og elektronikk med forskning på luftforurensning. Prosjektet er i regi Skolelaben i Realfag og teknologi ved UiT norges arktiske universitet. Mer informasjon om prosjektet finnes på nettsiden airbit.uit.no.

Noen ord om meg selv først. Jeg er stipendiat ved Institutt for Informatikk på UiT Norges arktiske universitet hvor jeg jobber med systemer for å visualisere og analysere store biologiske datasett, bla. fra studien Kvinner og Kreft (site.uit.no/nowac). På fritida har jeg koordinert Kodeklubben Tromsø, og nå som jeg har flyttet til Bodø arrangerer jeg kurs på Kodeklubben der. Ved UiT har jeg også koordinert skolebesøk og kurs for skoleklasser som vil lære mer om programmering og teknologi. I ett av skoleprosjektetene i Tromsø, som vi har kalt air:bit, har vi fått med oss skoleklasser fra 11 skoler rundt om i Nord-Norge. I disse klassene skal elevene selv bygge og programmere målebokser for å kunne studere mønstre i luftkvaliteten i deres nærområde. Det er dette prosjektet vi har skrevet om og publisert på SIGCSE. Jeg har også veiledet masterstudenten Nina Angelvik som presenterte en vitenskapelig poster på SIGCSE, som beskriver lagringsløsningen hun har bygget for å ta vare på alle dataene som blir samlet inn fra air:bit-ene. Jeg var på SIGCSE i jobbsammenheng, men brukte muligheten godt til å gjøre opp noen tanker om hva konferansen kunne ha å tilby for Kodeklubben og Lær Kidsa Koding i Norge.

På SIGCSE møtes forskere og undervisere på alle trinn fra barnehagen opp til universitetet for å drøfte hvordan man kan forbedre informatikkutdanningen. Fra evaluering av forskjellige undervisningsformer til hvordan man kan automatisere retting av programmeringsoppgaver. I tillegg til de vanlige deltakerne var det også et større messeområde hvor selskap som Google, Microsoft og Github viste fram ulike platformer de har laget som man kan bruke i undervisningen. MakeCode, blokk-editoren man programmerer en micro:bit i, er et godt eksempel på noe som ble vist fram. I tillegg er virtuell virkelighet (VR) og augmented reality (AR), samt maskinlæring teknologier som blir vist fram som mulige nye verktøy i undervisningen.

GitHub holdte foredrag og workshops for lærere som ønsker å bruke det i undervisningen.

Keynotes

Noe av det absolutt beste ved konferansen var å høre på Keynote-presentasjonene fra fremragende forskere og andre som har utmerket seg innenfor informatikk. I år var temaet for konferansen Computer Science (CS) For All, og første kyenote var Brenda Darden Wilkerson president og CEO i AnitaB.org. CS for all er en bevegelse (mye som LKK) som ble grunnlagt av Brenda Wilkerson i Chicago og ble brukt som inspirasjon av president Barack Obama nasjonalt for å få inn programmering og computational thinking, eller algoritmisk tankegang, inn i det amerikanske undervisningssystemet fra barnehagen og opp. Gjett om jeg ønsker meg et slik initiativ i Norge! I keynoten til Brenda fortalte hun om hva de fikk til i Chicago, hvor over 600 000 elever (altså hver eneste elev i den offentlige skolen i Chicago) og lærere nå får lære seg programmering!

Neste keynote jeg fikk med meg var fra Tim Bell, en av grunnleggerne av CS Unplugged (csunplugged.org). CS Unplugged er en fantastisk ressurs for lærere som vil lære programmeringsprinsipper uten å bruke datamaskiner. Her finnes det oppgave-ark og forslag til aktiviteter. I keynoten til Tim fortalte han om hvor mye mer informatikk er enn bare datamaskiner. Han poengterte det med et sitat fra Mike Fellows: “Computer Science is no more about computers than astronomy is about telescopes.”. Han repeterte også noe som flere på konferansen hadde kommentert allerede: Det ikke er barna som er utfordringen når man skal innføre programmering i skolen, det er de voksne som må overbevises.

Ruthe Farmer som er “Chief Evangelist” i CS for all-bevegelsen holdt den siste keynoten på konferansen. Hun fortalte om hvor viktig det er at alle får muligheten til å prøve ut programmering i skolen. Det skal ikke være sånn at kun et fåtall resurssterke barn vet hva programmering er siden de har vært heldige med skolen og læreren sin. Alle må eksponeres for programmering hvis man skal kunne nå ut til alle barn i alle sosiale lag. Det Ruthe også var nøye med å påpeke er at hun ikke bryr seg om å fylle utvikler-stillingene i teknologiselskaper som Google og Facebook. I CS for all er målet å få barn og elever til å lære seg de kunnskapene de trenger for å kunne bli skapere og aktive borgere i den teknologi-drevne verdenen de skal vokse opp i. Informatikk er en ny basiskunnskap på samme nivå som matematikk og
biologi.

Microsoft var også på plass. Både med Mixed Reality headsets, micro:bit og modding i Minecraft med MakeCode (makecode.com)

Hvordan står det til med Europa?

Et annet interessant tema som ble tatt opp på konferansen var rapporten “Informatics Education in Europe: Are we all in the same boat?” fra ACM Europe og Informatics Europe (Tilgjengelig her: https://dl.acm.org/citation.cfm?id=3106077). I dette prosjektet har de sett på forskjellene i Europa når det kommer til informatikk og digital kompetanse. Den enkleste måten å få en kjapp oversikt er å se på kartet de har publisert her: cece-map.informatics-europe.org. På denne nettsida kan man se hvor forskjellig det står til i Europa. Når det kommer til informatikk er det få land som tilbyr det som et fag før man kommer opp på det som tilsvarer norsk videregående skole. Det er svært få land hvor informatikk eller programmering er et obligatorisk fag, og i de fleste landene kan man komme seg gjennom skolen uten å ha sett programmering i det hele tatt. De påpeker også at informatikk og programmering ikke ses på som et fag på nivå med de andre realfagene. Noe de også påpeker er forskjellene mellom landene i europa når det kommer til hvilke kvalifikasjoner lærerne må ha for å kunne undervise informatikk. I noen land trenger lærerne formell utdanning innenfor informatikk, mens i andre land (som f.eks Norge) kreves det ingen formelle krav til informatikkunskaper hos lærerne. Jeg anbefaler alle til å ta en titt på kartet (igjen, tilgjengelig her cece-map.informatics-europe.org) og bla litt i dataene som er samlet inn! Ikke alle dataene om Norge er helt riktige, men de jobber med å oppdatere dem slik at informasjonen blir så riktig som mulig.

Fra http://cece-map.informatics-europe.org. Viser hva som trengs i Europa for å undervise informatikk.

Forskjellige elever

Et viktig poeng jeg også tok med meg hjem var hvor viktig det er å legge til rette for at absolutt alle skal kunne ha like muligheter til å lære om programmering og tenkologi.

Et klassisk tema som ble tatt opp var hvordan man jobber med å få flere jenter til å interessere seg for teknologiske fag. I dag er det flere fantastiske tiltak for å motivere jenter til å søke seg til disse, for eksempel Jenter og teknologi og Girl Tech Fest for å nevne noen i Norge. Det vi også må være obs på er at gutta også trenger å få opp øynene for at informatikk og tenkologi ikke er noe bare gutter skal holde på med. Etter min erfaring i den norske skolen og ved universitetene mener jeg at vi, gutta, kan bli enda flinkere til å gjøre det mer inkluderende for jenter som har lyst til å satse på programmering og teknologi! Mange gode tips og triks finnes bla. på National Center for Women and Information Technology sine sider (ncwit.org/resources/critical-listening-guide), og ikke minst på CsTeachingTips.org.

Det samme gjelder andre minoriteter, at vi klarer å lage programmer som ikke ekskluderer noen. Heldigvis er skolesystemet i Norge et helt annet enn i USA, hvor forskjellene på utdanningen er større mellom ulike folkegrupper. Her passer også verdiene til Kodeklubben fint inn, at den skal være åpen og inkluderende for alle, i tillegg til at den skal være gratis. Anbefaler alle å ta en titt på de på kidsakoder.no/om-lkk!

SIGCSE 2019?

SIGCSE 2018 var en flott konferanse for å oppdatere seg på forskning om undervisning av informatikk og programmering. Å treffe så mange som jobber for å få inn programmering i skoleverket i USA inspirerte til å få gjort mer her i Norge også! Er jeg heldig blir det en tur til neste år også når SIGCSE arrangeres i Minneapolis!