Helge Astad

Kodeklubben ble startet 29. juni 2012. Her er historien om hvordan det startet, litt om hvor Kodeklubben kommer fra og hva den er i dag.

 

Digitalt liv har alltid vært interessant for meg. Jeg husker hvor gira jeg blei når jeg skjønte at det gikk an å logge seg på andres maskin og chatte med en venn via datamaskinen på skoleavis valgfag i 9. klasse. Og hvor utrolig gøy og skremmende å slåss mot monstre i Doom var.

Sosiale medier kom dundrende og jeg hoppet på toget til vidunderlige nye verdener: twitter, facebook, google+ og så videre. Norsk twitter i 2012 var full av nye spennende stemmer, og en av de jeg virkelig likte, og som ofte totalt dominerte twitteragendaen, var Girl Geek Dinner Oslo. De var kule damer, med interessante synspunkt, diskusjoner og interesser. Jeg klarte å overtale de flere ganger til å få bli med selv. Claim to fame: jeg var den første mannlige Girl-geeken! Jeg initerte selv en samling om kart og data, her er et utklipp

Den første mannlige Girl Geek!

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk bli med Girl Geeksa såpass mye. Jeg fikk innpass i et miljø av veldig ressursterke toneangivende eksperter. Nina Nordbø skrev da det jeg mente var norges beste blog, Bente Kalsnes var allerede en av norges beste eksperter i sosiale medier(og i dag er hun doktor!), Beathe Due hadde tatt steget fra ekspert til ekspert på nasjonalt plan i arbeidet med stortingsmeldingen “hindre for digital verdiskapning”. Jeg møtte Herdis Moldøen der(som jobber i LKK i dag!), og Nadia Tokerud og fikk masse input som jeg bruker daglig. Dette var et miljø jeg ville være en del av, bli inspirert av og hjelpe å bygge videre. Dessverre var det kun for damer. Jeg måtte lete etter en hobby andre steder.

Anne Aaby deler min fascinasjon for kart. Hun er et av de mest digitale menneskene jeg kjenner, ser muligheter over alt og er i tillegg hyggelig. Vi er begge geografer, og vi har likt syn på feminisme, sosiale medier og frivillig arbeid. Vi snakket i 2012 mye om en dame vi ble kjent med via sosiale medier: Linda Sandvik.

Linda Sandvik gjorde en del veldig kule ting med kartprogramvare. Alene gjorde hun til tider mer for markedsføring av kart som informasjonsbærer enn store firmaer brukte årevis på få til. Linda, Anne og jeg møttes for å drikke øl og snakke om kart.

Sommeren 2012 hadde en liten gjeng med Google+fans et HIRL – Hangout in Real Life der vi snakket, hadde MadCon på live hangout og koste oss veldig. Det var veldig rart å faktisk treffe de menneskene som vi hadde møtt på Google Hangout hver fredag. Google Hangout var som å ta en fest inn i stua selv om du ikke hadde barnevakt. Hangout in real life var kjempegøy!

Anne Aaby og Helge Prestrud Astad starter Kodeklubben 29. juni 2012. Fotograf: Gunnar Kopperud

På denne hangouten snakket Anne og jeg om den nye greia Linda holdt på med: Code Club. Linda startet Code Club i UK sammen med Claire Sutcliffe. De ville hente inn frivillige fra IT-bransjen og få de til å starte kodeklubber for barn slik at de kunne lære programmering. De lagde noen fine oppgaver og satte i gang. Suksess! På kort tid passerte de 100 kodeklubber.

Etter noen øl og litt prat skjønte både Anne og jeg at vi måtte starte en norsk versjon. Gunnar Kopperud tok et fint bilde av oss i det det skjedde.

Det første vi gjorde var å starte Kodeklubbens facebook, twitter, Google+, Pinterest og kodeklubben.no. Vi kjøpte Raspberry Pi’s for å lære, vi kontaktet Linda for å få oversette hennes oppgaver, og vi prøvde å skrive forretningsplan. Kan man tjene penger på å lære barn å kode? Vel, nei fant vi ut. Det vil si, idealismen tok overhånd.

Det å lære barn koding er ikke bare å rekruttere til IT-bransjen. Barn vil, må og kan lære digitalt liv – de må lære å skape digitalt, ikke bare konsumere. Det å forstå hvordan ting virker, hvordan verden henger sammen, er en del av det å bli voksen. Det digitale driver verden fremover enten vi vil eller ikke. Anne og jeg var bekymret for at om ikke barn lærte å kode ville vi bli en nasjon av bestillere som tenkte ut ideer og lot andre skape de. Og vi tenkte denne parallellen: at da Norge innførte skolen og alle lærte seg å leses så hoppet plutselig samfunnet milevis fremover over natten. Hva om alle lærte seg å kode? Hvilke fantastiske ideer ville komme frem da? Vi måtte lære alle å kode!

Klipp fra Google+

Oppgavene fra Linda tok det tid å få tak i. Linda var i Mongolia for å ri et 1000 km langt hesteløp. Etter 6 km tråkket hesten i et kaninhull, Linda falt av og pungterte en lunge. Tre uker på sjukehus i Ulan Bator er ikke å anbefale, mobildekningen er elendig.

Men, vi fikk oversatt en del av scratch-oppgavene! Klassikere som Felix og Herbert og Spøkelsesjakten er fremdeles i bruk på Kodeklubber i hele landet.

Da Lær Kidsa Koding startet med Simens tweet tidlig i 2013 var vi klare med et ferdig oppgavesett, på norsk, i et språk som også var oversatt til norsk. Scratch var nøkkelen for å lære barn koding! I alle fall første intronivå.

Vi skjønte straks at Kodeklubben burde slå seg sammen med Lær Kidsa Koding. I dag er voksne frivillige i Lær Kidsa Koding mens barna går på Kodeklubber. i dag finnes over 130 Kodeklubber og mer enn 150000 norske barn har lært seg litt koding. Minst! Og vi ble kåret til Årets Girl Geek 2015!

Kodeklubben vil fortsette å lage flere Kodeklubber: på biblioteker, på SFO’er, på skoler og alle steder det trengs. Vi vil at det skal være lett å komme i gang med en Kodeklubb og at det skal være lett å lære barn koding.

 

Moralen i denne historien er at kommunikasjon er viktig, på alle medier, at venner kan finnes overalt, at kvinnelige rollemodeller ikke bare er viktig for små jenter men også for skjeggete gubber og at det å lære barn programmering er kommet for å bli!

 

Takk til Anne, Linda og alle andre som er med på, har vært med på og fortsetter å være med på å lage nye Kodeklubber! Gratulerer med fem-årsdagen Kodeklubben!