Simen Sommerfeldt

Vi ble utfordret av en journaliststudent til å svare på noen spørsmål om hvorfor vi mener koding i skolen er så viktig – og hvordan vi opplever at saken står politisk. Det er alltid nyttig å trimme argumentasjonen, og her deler vi svarene med deg. Det kan være nyttig i valgåret 2017!

Spørsmålene ble stilt av Morten Feirud, journaliststudent ved Universitetet i Stavanger. De ble besvart av meg, med bistand fra Torgeir Waterhouse. Gjengitt med tillatelse.

Hvorfor lære kidsa koding?

Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller skjønne hvordan programmer virker bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere

Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Hvis de ønsker noe, kan de lage det. Denne følelsen av å kunne styre og lage digitale verktøy gir barna nødvendig selvtillit, og et startpunkt for å bli fullverdige innbyggere i en digital verden.

Skoleverket forbereder ikke barna på en digital verden

I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere.

I motsetning til barna i naboland som England og Finland. Denne rapporten viser hvordan andre land i Europa ligger foran oss: 12 land har innført koding i skolen etter at vi startet LKK i 2013. Hva gjør dette med konkurranseevnen vår fremover?

Når oljeinntektene svikter, blir det vanskelig å forstå at ikke Norge skal gjøre som mange andre europeisk land og innføre programmering i skolen

Denne kompetanseundersøkelsen viser kritisk mangel på IKT-kompetanse: Til tross for noe lavere konjunkturer øker mangelen på IKT-kompetanse, og Norsk IKT-næring mangler i dag folk til 6300 IKT-arbeidsplasser. Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på kandidater til over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående kandidater med høyere universitets- og høgskoleutdanning som etterspørres.

Hvordan har Norge havnet så langt bak?

Vi velger å se fremover i stedet for å klage og plassere skyld. Alt handler om prioritering og bevissthet. Denne uheldige utviklingen fant også sted i andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Forskjellen nå er at mange av disse gjør noe med saken. Det burde bekymre oss alle sammen. 

Artikler som denne fra 2009 var vanlige før oljeprisen sank. Nå er naboene våre plutselig bedre forberedt på fremtiden

Hvor tidlig i skolen kan man innføre koding?

Man kan starte med de grunnleggende begrepene i barnehagealder, der barna blir introdusert til enkel, visuell programmering gjennom spill-aktige øvelser. Det største utbyttet kommer rundt fjerdeklasse, for da begynner barna å få gode nok abstraksjonsevner.

Hvorfor MÅ koding inn i skolen?

I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter og får lik opplæring.

Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller.

IT er en av norges største bransjer. Men vi har ikke nok studieplasser, og de som skal studere kan ofte INGENTING når de starter. Det blir som om en analfabet skulle ta hovedfag i Norsk. I land hvor de har koding på skolen, vil selvfølgelig studentene stille mye bedre forberedt, og dermed kunne studere mer avanserte temaer innen informatikk.

Ved siden av argumentene for å øke rekruttering til IT-Yrkene, er det flere argumenter for at alle bør få noe innføring i koding:

  • Mange skal senere ha roller der de blir bestillere av IT-systemer til arbeidsplassen sin. Andre skal bli politikere og ta beslutninger som berører IT. Da må de skjønne mer enn word og powerpoint!
  • I mange yrker – som økonom og bygningsingeniør – bruker de verktøy som lar seg scripte. Dermed blir de som har lært litt koding i stand til å utføre jobben mer effektivt

I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må det inn som et grunnleggende fag i skolen.

Å ha koding som valgfag på ungdomsskolen er utilstrekkelig: Det favner ikke bredt nok, og motvirker ikke kjønnsforskjeller bra nok.

Hvilken effekt vil koding i skolen få i fremtiden?

Vi kan få en større eksportrettet IT-industri. Kanskje den neste Spotify lages av en jente fra Lofoten eller en tredjegenerasjons innvandrer på Grünerløkka? Om vi ikke gir dem sjansen til å oppdage talentet sitt, vil det aldri skje, og Norge vil slite med å klare seg når vi ikke lenger har oljen.

Vi kan få færre IT-skandaleprosjekter, siden de som skal bestille systemene vet litt mer om hvordan de blir til.

Om ti-femten år vil vi oppleve at mange flere av tingene rundt oss har datamaskiner i seg (helseteknologi, selvkjørende biler, smarte hus, smarte byer, etc). Barna som har lært programmering kan kontrollere tingenes internett på en smartere måte

Automatiske fabrikker fører til at industriproduksjonen i økende grad flyttes hjem. Om vi lærer barna programmering, vil vi kunne omfavne dette på en god måte.

Noen politiske partier har våknet

Arbeiderpartiet har koding i skolen som et av sine topp fem punkter i programmet. Hvor viktig er det med denne typen politisk oppmerksomhet?

Det er helt avgjørende for at vi skal få koding inn i skolen. Venstre, MDG, Høyre og FRP har det også i programmene sine på forskjellig vis, og vi håper at de andre partiene vil våkne.

..og noen partier henger etter

Hva sier det om den norske politikken at ord som koding og programmering fortsatt er fraværende i noen av partiprogrammene?

Noen partier har fagre ord om digitalisering, men de later ikke til å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning her. Partiene gjenspeiler selvfølgelig hva de tror velgerne sine er opptatt av. Gjennom arbeidet vårt (se oppsummering for LKK 2016) skaper vi så mye blest om temaet at det kommer på samfunnsagendaen – og dermed i partiprogrammene.

Fra valgfag for noen til koding for alle

Hva skal til for å gå fra prøveprosjekt i ungdomskolen til obligatorisk på barneskolen?

Det må inn i lærerutdanningen selvfølgelig. Og så må dagens lærere få etterutdanning. Det er nødvendig med et samarbeid mellom IT-bransjen og skolene slik at vi får hjelpe til med å gjøre lærerne mer trygge i undervisningssituasjonen. Det var en avgjørende suksessfaktor i England da de innførte koding i skolen der. Vi har gode forbindelser til vår engelske søsterorganisasjon, og gleder oss til å hente erfaringer derfra når vi tar fatt i Norge.

Hvor lang tid vil omveltningen til en kodevennlig skoledag ta?

Det vil nok ta mange år, mye fordi dette i praksis skal foregå i forlengelsen av både sentrale og lokale beslutninger og tiltak. Dessuten vil det kreve vesentlig kunnskapsutvikling hos både lærere og ledere. Men det er mye som kan gjøres veldig fort, ved hjelp av “flipped classroom” konsepter og de enkle oppgavesettene vi har i kodeklubben.

Alt avhenger av ambisjonsnivået. Om det bare handler om koding, er det kanskje ikke så krevende. Men om vi snakker Informatikk blir det straks mer omfattende: Informatikk er en hel gruppe av fagdisipliner, der koding bare et av elementene. Vi snakker om algoritmer, datamodellering, diskret matematikk, programmering (koding), metoder, kommunikasjon, sikkerhet, personvern, menneske-maskin interaksjon, abstraksjon, internett og samfunnsmessig påvirking.

Prosessen er veldig viktig. Det må gjøres i samspill med lærerne, og med forståelse for lærernes premisser for faglighet. Det må ikke ende opp i reformer som ikke passer med lærerhverdagen!

I LKK-nettverket finnes det en stor gruppe med lærere som har lært seg koding og bruker det i undervisningen. Kombinert med at vi også har folk med informatikk-bakgrunn og bransjeerfaring, sitter vi med de beste forutsetningene for å kunne være partnere til utdanningsmyndighetene.

– og om du vil vite mer, kan du kikke på Torgeirs TED Talk og våre sider med argumentasjon.

Stikkord: