Simen Sommerfeldt

– en samtale om innovativ samhandling i communities.

Her forteller jeg om hvordan og hvorfor vi driver som vi gjør, bringer noen innspill fra en ekspert på området, og inviterer deg til å bidra i dialogen om hvordan vi skal utvikle oss videre

Kom gjerne med innspill ved å kommentere denne artikkelen

Jeg bryter mange gode regler for blogging her: Innlegget er kjempelangt og krever at du setter deg ned og tenker litt. Men for at du skal kunne utfordre oss på en sunn måte, trenger du å vite hvordan vi tenker og hvorfor.

Vi har hatt mye medvind. Jeg tror at av årsakene til at det ikke har fremkommet så mye kritikk, er at vi er relativt ferske, vi jobber for et godt formål, og det skjer ting hele tiden. Men vi kan garantert forbedre noen aspekter ved måten vi jobber på. Spesielt innen hvordan vi får løftet frem ildsjeler og gir dem medvirkningsmulighet uten å slite dem ut!

Vi har lånt mye tankegods fra Vegard Kolbjørnsrud, og jeg tenkte at han kunne ha noen fornuftige tanker om dette. Jeg ringte han og forklarte mitt ærend. Vegard tok utfordringen på strak arm, og vi møttes på en kafé ved BI i Nydalen.

Simen og Vegard på lunchdate

Hvordan tenker vi rundt organisering?

Her kommer altså litt bakgrunn. Jeg fokuserer på hva jeg tror skiller oss fra andre bevegelser/organisasjoner.

Da Torgeir og jeg skjønte at vi hadde sådd kimen til en bevegelse, hadde vi en klar oppfatning om at vi ikke ønsket å bruke energien på å skape en klassisk organsiasjon. Vi har begge erfaring fra slike, og mente at vi kunne nå mye lenger hvis vi får alle til å fokusere energien sin på å skape verdi for barna i stedet for å etablere et byråkrati. Som Torgeir sier: “Organizations organize, movements move”. Så vi kaller oss en bevegelse. Sammen med de andre pionérene har vi etablert et verdigrunnlag. Dersom du samtykker og etterlever dette, kan du ta med deg talentet og nettverket ditt og gjøre akkurat hva du vil i nærmiljøet ditt. Og folk kan finne hverandre og dele kunnskap og erfaringer på tvers av landet via nettstedet vårt.

Så langt mener jeg at strategien vår har lyktes: Sammen med alle de andre ildsjelene har vi lagt ned mange timer, men oppnådd relativt gode resultater på kort tid fordi vi har brukt energien på å skape verdi i stedet for å bale med styrer, valg, regler, protokoller, paragrafer og misforståelser.

Digitale allmenning gir nye muligheter

Mange av oss har bakgrunn fra klassisk organisasjonsarbeid. De fleste frivillige organisasjoner i Norge følger en modell som blant annet står beskrevet i boken «Organisasjonskunnskap – en håndbok i foreningsarbeid» av Tove Heggen Larsen. Jeg har selv vært på kurs i denne formen for organisering i regi av ANSA og TEKNA  – (Det het NIF den gangen), og vært aktiv i flere organisasjoner hvor det blir praktisert. Torgeir har også mangeårig erfaring fra denne typen organisasjonsarbeid. Felles for mange eksisterende organisasjoner er at de ble skapt før det fantes fullt funksjonelle «digitale allmenninger» som kunne hjelpe folk til å få til noe sammen. 

Banebrytende forskning ved BI

Min samtalepartner Vegard Kolbjørnsrud er phd. kandidat på BI, der han tar en doktorgrad med temaet «Innovasjon i communities». Han forsker altså på hvordan forskjellige bevegelser fungerer og samspiller ved hjelp av digitale plattformer. Hans veileder er Øystein Fjeldstad, som er opphavsmannen til begrepet «Verdinettverk». Mye av inspirasjonen bak hvordan vi jobber kommer fra dette miljøet. Høsten 2012 igangsatte førstelektor ved BI Ragnvald Sannes et arbeid i østlandsstyret i Dataforeningen. Han utarbeidet et forslag til hvordan vi kunne organisere oss i retning av et verdinettverk. Dette inspirerte meg veldig, og det var herfra jeg lånte begrepet da vi omtalte bevegelsen vår for første gang.

Meetup.com og Twitter

I It-bransjens mangslunge fagmijløer i Oslo blomstrer mange grupper ved hjelp av tjenestene som tilbys av meetup.com. En meetup-gruppe kan drive utstrakt faglig deling og møtevirksomhet nesten uten overhead, fordi meetup.com har automatisert mange av støttefunksjonene som påmeldinger, etc. Dette komplementeres ved at de fleste deltagerne kommuniserer via Twitter.
Lær Kidsa Koding! ble da også skapt via Twitter og Meetup.com. Så vokste vi til å bli et nasjonalt fenomen, og vi fikk behov for mer struktur og mekanismer som vi forsøker å støtte opp under via nettstedet vårt.

Et Gjørokrati

En annen ting vi har lært av ildsjelene i fagmiljøene i Oslo, er at mange av de best drevne følger en modell som vi i mangel av en bedre betegnelse kan kalle et “Gjøråkrati”. Fritt etter Knut Yrvin: I et gjørokrati  får du først innflytelse om du har bidratt med å GJØRE NOE vesentlig.

Hvordan vi deler informasjon internt

Aller først var det mye bra dialog på meetup-gruppa vår i Oslo. Det var her de første ildsjelene dukket opp – det som etterhvert begynte å danne kjerneteamet vårt. Vi etablerte fort en Yammer-gruppe der vi deler alle møtereferater, strategidokumenter, og fortsatt har mange diskusjoner. Vi deler fortsatt alle møtereferater her. Utfordringene med Yammer er at en lett blir forvirret over informasjonsstrømmen, og det er få steder å «gå til» om du ønsker få finne riktig informasjon. I tillegg må hver enkelt person inviteres inn, introduseres av en mentor, og så sette seg inn i ting. Vi så ganske raskt at det ble en utfordring. Så fikk vi nettstedet kidsakoder.no. Det var en ren blogg i starten, men nå jobber vi for at dette skal bli «den digitale allmenningen» vi trenger. Her skal alt være så åpent og søkbart som mulig.

Den digitale allmenningen er motoren

Våren 2013 overvar jeg et foredrag som Vegard holdt om hvordan bevegelser ved hjelp av en såkalt «digital allmenning» kan skape kjemperesultater uten å ha et tungrodd byråkrati. Det er herfra vi har lånt illustrasjonen som viser hvordan vi ønsker at nettstedet vårt skal fungere:

Digtal allmenning

Mine spørsmål til Vegard

  1. Selv om digitale allmenninger overflødiggjør visse elementer ved klassisk organisasjon: Vi vet alle at godt organisasjonsarbeid innebærer mye som ikke kan automatiseres. (Les Einar Gerhardsens «Tillitsmannen» om du ønsker eksempler!) Jeg var nysgjerrig på hva han hadde sett i feltarbeidet sitt
  2. Vi bør ha på plass mer tydelige mekanismer som motvirker at de som tar ansvar sliter seg ut eller går lei
  3. Vi jobber for en viktig sak, og har fått med oss fantastiske ildsjeler – helter – som allerede har utrettet mye. Dette forplikter. Vi bør ihvertfall på sikt ha en viss form for demokrati i tillegg til gjøråkratiet, slik at folk kan velge andre ledere (ja vi leder, selv om vi kaller oss koordinatorer) om vi ikke gjør oss fortjent til det
  4. Annet: Hva er det vi ikke vet at vi ikke vet?

Behov for organisering

Vegard minner oss på at vi per definisjon er en organisasjon, selv om vi ikke liker å kalle oss det. Han får støtte fra Wikipedia: “En organisasjon er to eller flere mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå et mer eller mindre klart definert mål.” Så da så! Han fortsetter med at det viktigste er at man har et sett med verdier og prinsipper som forener medlemmene. Og at en klarer å rette opp skjevheter i starten, før de rekker å sette seg.

Så kom vi til noe spennende. Vegard forteller at behovet for kontroll og styring oppstår når en har informasjons-assymetri (altså når det er skjevhet i hva folk vet) og forskjellige interesser. Hvis disse reduseres har en mindre behov for direkte kontroll og styring.

En trenger uansett en del mekanismer i forhold til hvordan folk jobber sammen, informasjons-spredning og hva man kan få til.

Vegard kommenterer de tre mekanismene fra figuren over:

  1. Det skapes verdi gjennom at  man lager noe sammen, og det foregår ofte mye deling i teamprosesser. En kan få komplikasjoner dersom det ikke synliggjøres hvem som faktisk har bidratt.
  2. Man skaper, forvalter og gjenbruker en felles ressurs. Finne måter å få folk til dele det de har som er brukbart for andre
  3. Meglerfunksjonen, koble folk som har nytte og glede av hverandre. «Du kjenner han og du kjenner han» manuelt,  men også skape møteplasser som gjør det mulig for folk å finne hverandre direkte.

Vegard sider at Open Source bevegelser har en viktig mekanisme med bidrag og gevinst: Det er fritt tilgjengelig, du kan bruke det til hva du vil, men det må deles. Det er en forventing om at du gir noe tilbake.

Medisinsk forskning på grasrota i India

Et community som Vegard følger tett i forskningsprosjektet sitt, er , er Open Source Drug Discovery i India.

OSDD består av mer enn 7500 forskere, studenter og andre som jobber for å oppdage og utvikle nye medisiner mot sykdommer som tuberkulose og malaria. Disse sykdommene rammer mange i utviklingsland og blir ikke sett på som tilstrekkelig kommersielt interessante for legemiddelselskapene å investere tungt i. Noe av de unike ved OSDD er at de mobiliserer den kollektive kompetansen og kapasiteten til alt fra ferske bachelorstudenter til toppforskere på internasjonalt nivå innen bioteknologi og andre fagområder.

Et enormt mangfold av bidragsytere bidrar til mange ulike ideer og hypoteser som er essensielt i oppdagelsesarbeid hvor det er bortimot umulig å forutsi hvilke veier som kommer til å føre fram. Uerfarne studenter som etter vanlig tankegang er helt uaktuelle som bidragsytere i medisinsk forskning har gitt viktige bidrag. Ett eksempel er annoteringen (kartlegging og indeksering) av tilgjengelig forskning på tuberkulosebakterien i felles databaser som brukes til prediktiv simulering for å identifisere mulige medisiner.

Dette involverte på det meste ca. 1000 studenter. Grid-baserte supercomputing-ressurser gjør det mulig for studenter og forskere langt utenfor de store sentraene å gjennomføre tunge databaserte simuleringer og eksperimenter. Studenter kom med mange av de første viktige bidragene og senere har et større antall forskere sluttet seg til. OSDD er helt åpent og peer-reviews (fagfellevurderinger) er viktigste kvalitetssikringsmekanisme. Alle data og resultater deles fortløpende online, utvider den digitale kunnskapsallmenningen og danner grunnlaget for nye analyser og eksperimenter. Alle databaser er tilgjengelig for alle medlemmer og alle bidrag merkes automatisk med bidragsyter og tidspunkt.

Spørsmål besvares bare på Youtube

En lærer på et college i Sør-India og en ildsjel i OSDD startet med open labs hvor studenter kunne gjøre eksperimenter, dele med seg og lære gjennom å gjøre. Da han etterhvert begynte å få mange spørsmål, så han gikk over til å ikke svare på skype eller mail, men på Youtube!! Nå er det på vei til å bli en e-læringsplatform.

Overført til LKK: Det kan brukes når en av medlemmene har lært seg et triks, og enkelt kan publisere hva de har gjort på kanalen vår.  Det kan også brukes hvis en lærer stiller et spørsmål og noen svarer på det. Så kan vi koble det sammen med metadata, og kanskje bruke et ratingsystem for å vise hvilket innhold som er relevant for flere. Spennende! Jeg har forsøkt meg på dette. Hva tror du?

Hvordan mobilisere folk?

I et hierarki allokeres ressurser, men i et community må de mobiliseres. Hvordan får man til mobilisering slik at du får det du trenger og folk som bidrar får honnør for det? Uten at man sliter ut de som tar ansvar?

Hvordan kan vi stykke opp oppgavene slik at ikke folk sliter seg ut?
Noe innsats krever jobb, noe krever ansvar. Det mange som vegrer seg egentlig er redd for er ansvar, ikke jobb. Men de som kan ta ansvar har som regel for dårlig tid, fordi de har påtatt seg for mye å gjøre andre steder.

Noen har ledig tid og kan gjøre mye jobb, men har ikke evne eller mulighet til å ta ansvar eller koordinere. Om en kan stykke opp oppgavene på en god måte kan man gjøre som i OSDD der de får studenter til å gjøre ting som tidligere bare var mulig for phd folk. Blant studenter finnes det kompeteanse, ledig tid og entusiasme. Om de får noen til å ta viktige veivalg, gjøre prioriteringer og ha ansvaret for at ting henger sammen, er det mulig å få det til. Og etterhvert kan noen av de som utfører jobber vokse inn i en rolle der de kan ta ansvar og koordinere. De som koordinerer studenter kan skrive attester og være referanser. Dessuten kan de sørge for at studentene blir synlige i sosiale medier. På den måten sørge for at de som yter noe får noe tilbake.

Men dette krever altså en investering i koordinering. Hvis ikke må den som koordinerer også gjøre jobben, slik det ofte er i frivillige organisasjoner.

Å gjøre grupper mobiliserbare

Vi trenger noe á la et frivllige brannvesen! Hvordan kan våre medlemmer enkelt gripe sjansen når felleskapet får en mulighet? Dette krever en viss investering: Vi må ha på plass mekansimer som gjør at de rette gruppene blir mobiliserbare, at man får tak idem, og de vet at de kan bli spurt, eller de kan føle seg kallet.
Dette forutsetter at en må bli kjent med folk en ikke kjenner. Man må altså holde på community-logikken samtidig som man får en struktur for å å få noe gjort. En ting er selvmobilisering, det kan skalere flott. Så er spørsmålet om når man som felleskap får en del muligheter? Her har Linda Sandvik fått på plass en flott mekanisme: Gjennom nettstedet til Code Club kan folk enkelt finne lokaler å undervise i eller tilby lokaler, og alt læringsmateriell er veldig enkelt å skjønne for instruktørene. Vi kan lære mye av henne. Har du andre forslag?

Fellesfunksjoner, økonomi, transparens og demokrati

Vi skal ikke overvurdere betydningen av et styre. I vår type organisasjon  foregår det meste av styringen helt lokalt der verdiene skapes. Noen må likevel bemyndiges til å representere felleskapet, ta visse avgjørelser, håndtere presse og løse visse konflikter.

Vi har en felles koordinatorgruppe (valgt etter gjørokratimodellen) som tar seg av følgende:

  • Rigging av et system for lokale arrangementer og deling på tvers  (Allmennningen)
  • Understøtter forum og grupper for interesser og funksjoner
  • Felles koordinering av informasjon til lærere, kodeklubber og ildsjeler som leder de lokale gruppene
  • Felles budskap i sosiale medier og til riksmedier. De lokale gruppene hånderer lokal presse selv
  • Retningslinjer for samarbeid med bedrifter (øknomisk og praktisk)
  • Kommunikasjon og samarbeid med sentrale myndigheter
  • Innledende kommunikasjon og avtaler med søsterorganisasjoner i utlandet

Vi har så langt ikke hatt noen pengeflyt gjennom LKK, men vi ser at vi kan ha behov for en koordinatorfunksjon og en viss øknomoni for å dekke markedsføringsmateriell og andre løpende kostnader. Et poeng er å gjøre informasjonen så transparent at medlemmene kan gjøre tilsynet selv.

Vegard sier at klassisk foreningsdemokrati med generalforsamlinger, styrer osv. ikke nødvendigvis gir mer deltakelse, mobilisering av grasrota og reelt demokrati.

Hva er neste skritt?

Vegard foreslår at vi får med oss en som har jobbet med Open Source prosjekter og reflekterer sammen rundt hvilke mekanismer som fungerer og hvilke som ikke gjør det. En kan ikke blindt kopiere noe som fungerer i en organisasjon over i en annen kontekst, men innføre enkelt-mekanismer og måle om det gir en gevinst.

Vi har eksistert et halvt år nå, og om et halvt år til kommer vi sikkert til å ha fått erfaringer som gir oss nye idéer om hvordan vi bør jobbe sammen.

Dette sammenfaller bra med at vi kommer til å ha en felles samling for ildsjeler fra hele landet i løpet av vinteren. Der blir organisasjonsform sikkert luftet. Og i mellomtiden vi tar vi gjerne i mot innspill og gode råd  i kommentarfeltet her!

Stikkord:                 

One thought on “Hva slags forening er vi? Lunchprat med Vegard Kolbjørnsrud