Torbjørn Skauli

ScratchSFO

Tiendeklassinger lærer bort Scratch-programmering på Årvoll skoles SFO.

La ungdommen undervise kidsa!

Jeg vil her argumentere for at vi bør bruke ungdommer som instruktører for å gi mindre barn deres første erfaring med programmering og kanskje også andre aktiviteter. Når små barn lærer av større barn oppstår mange fine gevinster: De små barna får rollemodeller og har det gøy mens de lærer. Dessuten lærer ungdommene noe selv, samtidig som de får anerkjennelse for å være flinke i form av en betalt jobb. Ikke minst gir dette en mulighet til å ta tilbake noe av den tiden de unge bruker på dataspill og inspirere dem til å lære seg noe på sin egen tid. Jeg vil foreslå en måte å organisere dette på, basert på forsøk på min lokale skole. Opplegget bør kunne brukes for andre kunnskapsbaserte aktiviteter også.

Barn kan lære å programmere

Voksne er ofte forbløffet over hva små barn klarer å få til med en datamaskin. At barn kan lære programmering helt ned i barneskolealder burde derfor ikke overraske noen. For 30 år siden vokste en hel generasjon opp med hjemmedatamaskiner som, straks de ble skrudd på, ledet oss brukere til å lære å programmere. På vår egen fritid! I dag er alt annerledes. Datamaskinen våkner opp hver morgen proppende full av spill og sosiale medier. Ungene behøver ikke reflektere over hvordan programmene de bruker egentlig er laget.

Heldigvis har utviklingen også gjort det lettere å lære programmering. Det finnes programmeringsspråk som er laget for å være lette å lære, for eksempel Scratch fra MIT-universitetet i USA. Med bare litt hjelp kan barn lære seg å programmere med Scratch lenge før de er 10 år. Scratch er gratis og «open source», og kan lastes ned fra scratch.mit.edu.

I 2008 tok jeg jobben med å vedlikeholde den norske oversettelsen av Scratch. Siden da har jeg organisert utstilling av Scratch på mange store arrangementer, med støtte fra min arbeidsgiver FFI og kollegene der. Barna som kommer innom får hjelp til å lage sitt første program, og vi viser dem hvordan de kommer i gang med Scratch hjemme. Vi voksne har hatt med våre barn og deres kamerater som instruktører, og det har fungert helt utmerket.

Ungdommer kan undervise grunnleggende programmering

Sammen med Årvoll skole i Oslo har jeg kjørt forsøk med å bruke ungdomsskoleelever som instruktører på et kurs i grunnleggende programmering for mindre barn, nesten uten hjelp fra voksne. Vi har arrangert kurs for tredje- og fjerdeklassingene på skolefritidsordningen (SFO, som i Oslo heter «Aktivitetsskolen»). Aktivitetsskolen arrangerer aktiviteter som elevene kan melde seg på, med timeslange økter en eller to ganger i uka over en periode. Programmerings­kurset blir organisert som en slik aktivitet. Ungdommene setter opp utstyret, tar imot elevene, underviser og veileder dem og rydder sammen etterpå. Vi er nå i gang med andre runde av slike datakurs, og erfaringene er veldig lovende. Et lignende opplegg har vært kjørt på Grefsen skole, men med litt mer voksendeltakelse. Siktemålet med aktiviteten bør være å vise elevene ting som de også kan drive med på fritiden. Derfor har vi lagt inn i vårt opplegg litt reklame for andre ting enn Scratch for å prøve å ta tilbake noe av tiden ungene bruker på spill. Nedenfor er listen med stikkord for kurset vi kjørte i 2010, der vi hadde fem økter med en times varighet.

Programmeringskurs på SFO ligger et stykke utenfor det skolen pleier å gjøre, for å si det forsiktig. Derfor kan  det være nødvendig med initiativ utenfra for å komme i gang. «Lær kidsa koding» kan spille en viktig rolle ved å finne voksne med kompetanse og motivasjon til å være pådriver, faglig ansvarlig og veileder for instruktørene. Vi i LKK kan også arbeide for at skolene selv begynner å organisere slike aktiviteter.

Et helt sentralt punkt i opplegget er rekruttering av instruktørene blant elever på ungdomsskolen. Dette gir en fantastisk mulighet til å gjøre noe for de flinke elevene. Ofte er det jo slik at de flinke kjeder seg litt i den norske skolen og ikke opplever at de blir satt tydelig pris på. Instruktørene kan være elever som er flinke i matematikk og som kan motiveres til å gjøre en innsats, inklusiv å lære ting på egenhånd. Disse bør velges ut av skolen, siden lærerne kjenner elevene godt og vet hvem som kan egne seg. Erfaringene så langt viser at det er lett å finne ungdommer som har lyst til å være med. Til å undervise en klasse med småbarn vil det trengs minst 3-4 instruktører avhengig av klassestørrelsen. Dette gir rom for å eksperimentere litt med utvelgelsen. For eksempel kan en slik instruktørjobb kanskje brukes til å vekke ham som ofte sitter og sover i timen, men som egentlig er flink? På denne måten blir SFO-kurset også et virkemiddel overfor ungdomsskoleelevene som er med.

Den faglig ansvarlige voksne må hjelpe instruktørene til å lære seg selv det de skal lære bort. Elever som passer som instruktører vil lett lære Scratch bare ved å prøve seg fram i samarbeid med de andre instruktørene, supplert med et par kveldssamlinger med veiledning og pizza. Veilederen må også lage et faglig opplegg for kurset, gjerne i samarbeid med instruktørene. Med Scratch vil småbarna helst bruke mesteparten av tiden til å holde på selv. De trenger bare litt hjelp når de står fast. Derfor passer det best å begynne hver økt med litt instruksjon, ikke mer enn ti minutter, og så slippe ungene løs på egenhånd.

Instruktørene fra ungdomsskolen gjør en jobb for skolen og må få lønn for det. Vi har gjort det slik at elevene får lønn for de timene de underviser. Forberedelsene gjør de på sin egen tid, uten lønn, men da lærer de til gjengjeld noe selv. Da vi kjørte opplegget første gang i 2010 kunne ikke skolen lønne elever, så da betalte jeg selv instruktørene etter statens satser for «unge arbeidstakere». I år vil instruktørene på Årvoll få lønn fra skolen, det er et bra fremskritt. Dette er uansett et tiltak som er veldig billig i forhold til hva barn og unge kan få ut av det.

Veien videre

Det virker fristende å prøve å få dette opplegget spredd til flere skoler. På Årvoll har vi alle klassetrinn fra første til tiende, og det har vært nokså enkelt å organisere kurset siden SFO og ungdomsskolen er under samme ledelse. Dersom opplegget skal kjøres på en skole uten ungdomstrinn må man rekruttere instruktørene fra en ungdomsskole i nærheten, kanskje helst elever som har gått på samme barneskole tidligere. Naturligvis går det an å bruke elever fra videregående også. Det viktige er at skolene hjelper til med å finne fram til ungdommer som egner seg som instruktører.

Vi som ønsker å spre interesse for realfag blant unge kan forundres over hvorfor vi skal være en slags outsidere når det gjelder å kapre ungenes fritid. Idrett, musikk, dans og drama gjelds som «vanlige» fritidsaktiviteter med etablerte opplegg for organisering og finansiering. De som driver med kunnskapsbaserte fritidsaktiviteter som programmering opplever derimot ofte å være alene med sin interesse, uten noe organisert miljø.

Hvis opplegget jeg skisserer her blir tatt i bruk på flere skoler kan det bli mulig å lage fellesarrangementer for instruktørene, som vil være en interessant gruppe av flinke og faglig interesserte elever. Vi kunne arrangere samlinger der de kan møtes og utveksle erfaringer, med spennende foredrag og litt servering for å gjøre stas på dem. For oss som bor i Oslo kunne Teknisk museum eller universitetet være fine arenaer for dette. Jeg er sikker på at vi som har valgt en faglig karriere ville likt å være med på noe sånt da vi gikk på ungdomsskolen. La oss jobbe for å få til mer av det!

Tenk til slutt på at programmering bare er en av mange mulige fritidsaktiviteter som handler om å lage noe. Det å lage ferdig et program eller en håndfast ting fører med seg mange slags læring: man må lære å lære, lære å gjøre og lære å gidde. Disse tankene målbæres veldig tydelig av «the maker movement» i USA, blant annet gjennom Make Magazine og konseptet «Maker Faire». Jeg er sikker på at ungdommer kan brukes til å lære bort grunnleggende ferdigheter også på andre områder enn programmering, for eksempel elektronikk, kjemi, naturkunnskap, 3D-animasjon, Legorobot eller modellfly. Aktiviteter som handler om å lage fysiske ting krever riktignok mer innsats, både i form av utstyr og materialer og i form av støtte og veiledning. Det er tross alt slik at alle har en datamaskin og tilgang til internett, så det er helt klart at programmering er den enkleste innfallsporten til det å lage noe på fritiden, ikke minst fordi Scratch er så lett å lære.

Oppsummert: Gi flinke ungdommer jobb som instruktører og rollemodeller for de små, det gir stor gevinst for alle. Lær kidsa koding, og la ungdommen hjelpe til!

Oppsummering av opplegget:

  • Ungdomsskoleelever brukes som instruktører for å lære bort grunnleggende programmering til elever på barneskolen, organisert som en aktivitet på SFO.
  • Faglig opplegg: Hver time begynner med at instruktørene viser noen nye byggeklosser i Scratch og foreslår hvordan de kan brukes. Så arbeider ungene på egenhånd, med hjelp fra instruktørene. Det blir vist korte demonstrasjoner av relaterte ting som instruktørene kan, for eksempel 3D-modellering, for å inspirere elevene til å lære ting selv.
  • Faglig tilrettelegging: Det trengs en voksen ressursperson som kan være veileder for instruktørene og koordinere aktiviteten, og eventuelt ta initiativet til å komme i gang. Veilederen sørger for det faglige opplegget, og kommer innom kurset av og til, iallfall ved første oppstart.
  • Praktisk tilrettelegging:  SFO ordner med rom og påmelding på samme måte som for andre aktiviteter. Helst burde elever som ikke går på SFO ha mulighet til å være med også. De voksne på SFO kan hjelpe til med å holde orden hvis det trengs, men erfaringene fra Årvoll tyder på at det er unødvendig.
  • Rekruttering: Lærerne på ungdomsskolen finner fram til elever som både vil og kan være instruktører. Dette vil typisk være elever som er faglig flinke, særlig i matematikk, og motivert for å jobbe med småbarna på SFO.
  • Utstyr: Skolens datarom kan brukes hvis det er ledig, eller et klassesett med bærbare datamaskiner. Det burde ikke være vanskelig å få tak i brukte datamaskiner som er gode nok til å kjøre Scratch.
  • Lønn: Helst bør SFO eller barneskolen lønne ungdommene. Men mange synes dette er et godt formål, så kanskje kan lønn skaffes fra andre steder også.
  • Hvis flere skoler begynner å bruke ungdommer som instruktører kan det bli aktuelt å lage samlinger for disse, med erfaringsutveksling og annet faglig og sosialt program.

Kursplan fra 2010

Forberedelse

  • Installere Scratch
  • Sette opp maskiner, strøm, prosjektør

Dag 1

  • Instruktørene presenterer seg selv ved hjelp av hvert sitt program laget i Scratch
  • Hva er Scratch og programmering?
  • Dele ut hefte «Kom i gang med Scratch»
  • Enkel bevegelse med klossene «gå», «for alltid», «sprett tilbake ved kanten»
  • Hente/tegne figur og bakgrunn
  • Forslag til ting de kan lage
  • Hvordan installere Scratch hjemme

Dag 2

  • Animasjon med å skifte drakt, klossen «neste drakt»
  • Styring med tastatur, klossen «hvis tast trykket»
  • Har elevene installert Scratch hjemme?
  • Demonstrasjon av SketchUp

Dag 3

  • Klosser for grafiske effekter
  • Klossene «vis», «skjul», «legg øverst»
  • Lyder
  • Legge ut på nett
  • Demonstrasjon av animasjon i Blender

Dag 4

  • Lage et program med bilde av seg selv
  • Klossen «hvis berører»
  • Klossen «gjenta x ganger»
  • Demonstrasjon av animasjon på mobiltelefon

Dag 5

  • Koordinater x og y
  • Poengtelling med variabel
  • Demonstrasjon av «ordentlig» programmering med Qt
  • Lage et lite spill
  • Lage en animasjon med bilde av seg selv

 

3 thoughts on “La ungdommen undervise kidsa!