Førstkommende mandag dundrer Kodetimen 2021 løs over det ganske land! Vi har fått en enorm respons de siste ukene, og snuser nå på 69000 påmeldte elever!
Det er ikke for sent for å melde seg på. Bli med, da vel!
Nye oppgaver
I forberedelse til årets kodetime, har vi lagt ut nye oppgaver på www.kodetimen.no. Minecraft har fått en samleside hos vår søsterorganisasjon code.org, med lenker til oppgaver som kan kjøres rett i nettleseren, og oppgaver som krever Minecraft Education Edition.
Vi har også lagt til oppgavene Compute It! der elevene skal innta rollen som datamaskin som må lese og forstå Python-kode, og en lite gavepakke til språklæreren: PoemArt! Her skal elevene gi liv til ulike engelskspråklige dikt ved hjelp av programmering.
Hva er en kodetime?
Kodetimen er en skoletime med programmering, ferdig tilrettelagt for alle uansett alder og ferdighetsnivå. Hvert år i uke 50, kjører vi en kampanje for å minne alle om denne muligheten. På www.kodetimen.no finner du påmelding og årets opplegg. Vi har oppgaver for å lære koding/programmering med eller uten datamaskin, med roboter som Beebot, Lego WeDo og super:bit, med selvinstruerende oppgaver fra blant annet code.org, og mye mer.
Kodetimen kan brukes som supplement til juleverksted, som samlende aktivitet i hektiske annerledesdager før jul – eller som kickstart på arbeid med kompetansemål i programmering gjennom hele grunnskolen og videregåendeskolen. Tradisjonen tro går Kodetimen av stabelen i uke 50. Men timen kan gjennomføres neste uke, eller når som helst som passer deg og elevene dine. Det viktigste er å gi barn og unge en anledning til å komme i kontakt med programmering.
Smittevern
I skrivende stund er det ikke behov for ekstra smitteverntiltak utover de i tråd med veilederen fra Utdanningsdirektoratet, dersom deltakerne på kodetimen kommer fra samme klasserom. Vi har lært at ting endrer seg fort i pandemitiden, så det gjelder å holde seg oppdatert med råd fra myndighetene til enhver tid.
Hvis kodetimen skal gjennomføres i en kodeklubb, kan dere finne vår smittevernveileder her.
a:7:{s:8:”location”;a:1:{i:0;a:1:{i:0;a:3:{s:5:”param”;s:9:”post_type”;s:8:”operator”;s:2:”==”;s:5:”value”;s:11:”event_stats”;}}}s:8:”position”;s:6:”normal”;s:5:”style”;s:7:”default”;s:15:”label_placement”;s:3:”top”;s:21:”instruction_placement”;s:5:”label”;s:14:”hide_on_screen”;s:0:””;s:11:”description”;s:0:””;}
Ingvild Vikingsen Skogestad er lærar og Digg læring koordinator på Knappskog skule. Dei siste åra har ho jobba mykje med utviklingsarbeid, fagfornying og digitalisering. Ho er oppteken av rett bruk av digitale verktøy i undervisninga. Alt starta då ho i 2016 starta 1:1 med digitale einingar i klasserommet.
Eg var lenge ein veldig lærebokstyrt lærar. Det var læreboka som sette standarden for kva som skjedde i klasserommet mitt, og vi måtte stadig avslutte uferdige tema, fordi den lærebokstyrte årsplanen sa at vi måtte gå vidare for å bli ferdige med boka på tilmålt tid. Kjekke og kreative opplegg frå lærarrettleiinga måtte eg hoppe over for å kome gjennom stofftrengsla. Etter at elevane mine fekk sine digitale einingar byrja eg å tenke annleis om læring. Eg ønska å tenke utanfor boksen, utanfor boka og måtte då ha ein metode for dette. Som «digital lærar» var det viktig for meg at fokuset låg på KVA elevane skulle lære og ikkje kva app eller verktøy dei skulle bruke. Baklengs planlegging er også perfekt i arbeidet med ny læreplan. Både når det gjeld det å endre praksis i klasserommet og når ein skal manøvrere i landskapet mellom gamle og nye læremiddel og bøker for å lage opplegg som oppfyller ny plan.
Eg tok utgangspunkt i det Henning Fjørtoft skriv om baklengs planlegging og laga då min eigen modell som også famna anna utviklingsarbeid vi hadde fokus på. (Som implementering av ny læreplan og Vurdering for læring).
I lærebokstyrt planlegging tek ein gjerne utgangspunkt i sidene i boka og planlegg ut i frå det som står der. I baklengs planlegging startar vi i læreplan (lk20) gjerne i kombinasjon med ein årsplan. Vi startar med å finne ut kva vi ønsker at elevane skal lære og definerer nokre mål ut frå det som står i læreplanen. Ønsker vi djupnelæring, må måla vere deretter. Elevane skal ikkje alltid drive djupnelæring.
Når måla er definert er det på tide å finne ut kva omgrep (begrep) ein ønsker at elevane skal tileigne seg gjennom arbeidet med temaet.
Når mål og omgrep er sett går vi vidare til neste nivå – korleis elevane skal dokumentere kva dei har lært/korleis vi skal vurdere det. Her står produkt øvst på lista mi, etterfølgd av hugs SAMR. Dette tyder ikkje at alle produkt skal vere digitale, men skal vere ei påminning om at vi av og til bør tenke utanfor boksen. Det er ikkje lenge sidan ein forskingsrapport kom som viste at inntoget av digitale einingar i norske klasserom ikkje har endra så mykje på kva ein gjer i klasserommet. Eit produkt kan vere ein lineær tekst, men kan også vere film, teikneserie, munnleg svar, eit bygg i Minecraft eller ei teikning. Eg likar å gi elevane mine ei verktøykasse av ulike produkt, slik at dei sjølve kan velje korleis dei vil vise meg at dei har lært. Vi må heller ikkje undervurdere dette med formål. Kvifor skal elevane gjere dette? Erfaringa mi seier at formålet «for å vise dei andre» er mykje meir motiverande enn «fordi læraren seier det».
For at eg skal kunne vurdere produkta, og spesielt om eg får mange ulike produkt, er det viktig med tydelege kriterium. Nokre få, tydelege, men vide kriterium som fortel kva produktet skal innehalde. Eg har god erfaring med at om kriteria er vide, så klarer alle elevane mine å levere eit produkt. Oppgåva blir sjølvdifferensierande, der alle elevar opplever meistring ved å levere eit produkt på deira nivå, som tilfredsstiller dei fastsette kriteria.
For at elevar skal tileigne seg omgrepa vi har funne, er det viktig at vi har ein felles oppfatning av kva omgrepa tyder. Skal vi definere omgrepa saman i klassa, kan det vere lurt å ha nokre spørsmål på lur for arbeidet med omgrep. Definisjonen ein landar på bør jo vere innanfor den eigentlege definisjonen, difor treng gjerne elevane litt styrande spørsmål for å kome til tilfredsstillande definisjon.
Det siste nivået i baklengs planlegging er å planlegge innhaldet/ forma på læringa. Eg likar betre å kalle det for læring, enn for undervisning. I ordet undervisning ligg det eit fokus på og ei forståing av at læraren skal undervise. Eg likar heller at fokuset ligg på læring. Det tyder ikkje at læraren ikkje skal undervise, for det skal han der det er naturleg (og formidling frå lærar er framleis viktig). Men det gir heller eit fokus om at vi skal fokusere på å gjere dei aktivitetane, bruke dei metodane som gir læring. Læraren er framleis ekstremt viktig og har ansvaret for å fasilitere for læring og rettleie i prosessar. Eg er tilhengar av variasjon i metodar og verktøybruk. Eg meiner at vi må utruste elevane med ei verktøykasse, rettleie dei i korleis dei lærer best og så la dei velje metodar sjølv. Det å la elevane velje både/eller produkt og metode er elevmedverknad i praksis. Noko som er sentralt i den nye læreplanen.
Eg skreiv innleiingsvis at eg ikkje lengre er lærebokstyrt. Det tyder at det ikkje er læreboka som skal bestemme kva som skjer i klasserommet mitt, ikkje at vi ikkje skal bruke bøker! Målet er ikkje å vere lærebokfri, men å vere fri frå læreboka. Vi brukar læreboka blant anna for å finne gode tekstar, men det er ikkje den som skal definere kva som skjer i klasserommet mitt.
Coronasituasjonen snudde opp ned på mange av planene for siste del av år 2 og hele år 3 i Hedmarksmodellen.
Her går vi gjennom hvilke omdisponeringer vi har gjort for å fremdeles kunne jobbe med målene våre midt i en pandemi. Behovet for å bli enda mer digitale, gjør også arbeidet som gjøres for Hedmark, lettere blir tilgjengelig overalt. Andre mål for arbeidet med Hedmarksmodellen er utsatt på ubestemt tid, inntil smittesituasjonen tillater oss å starte opp igjen. Det er i hovedsak tre tiltak vi har lagt innunder Hedmarksmodellen i løpet av 2020:
Hjemmekodeklubben
Da coronaen traff oss, betydde det naturligvis kroken på døra for all aktivitet i kodeklubbene våre. Vi kastet oss raskt rundt og etablerte Hjemmekodeklubben – en plattform der foresatte kunne finne ressurser for å drive kodeklubb hjemme i en tid uten organiserte fritidstilbud. Hjemmekodeklubben består i dag av en YouTube-kanal, en Facebook-gruppe og en nettside som like gjerne kan benyttes av lærere i skolen, på SFO, gjenåpnede kodeklubber og alle andre som ønsker å lære mer om koding.
Elverumsmodellen
De klassiske lærerkonferansene som Lær Kidsa Koding har arrangert siden 2013, der vi samler lærere fra flere skoler og kommuner til 1-2 dager med foredrag og workshops, ble med ett noe vi ikke lenger kunne gjennomføre. Dermed trengte vi en ny tilnærming til hvordan vi kan lære lærerne koding, samtidig som vi ivaretar smittevernet. Løsningen kom i en forespørsel fra Elverum kommune, som ønsket en tilnærming der workshops ble utført på de enkelte skolene – for å nå ut til en større del av personalet og få større eieforhold til kodingen.
Elverumsmodellen tar i bruk et lokalt ressursteam av lærere som har noe forkunnskap i koding, og opplegget tar utgangspunkt i hvilke ressurser den enkelte skole har tilgjengelig. I løpet av tre workshopøkter skal lærerne lære mer om hva/hvordan/hvorfor vedr. koding i skolen, drive med “teknikktrening” på sin valgte plattform (scratch, python, sphero, bluebots, lego wedo osv), og utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg som innebærer bruk av koding – på et nivå som læreren selv er komfortabel med. De beste ideene fra disse undervisningsoppleggene blir delt på våre nettsider. Vi har brukt høsten 20 på å utforme ideen til opplegget, og starter pilotering i Elverum på nyåret 2021 – og tilbyr denne kursmodellen til alle andre kommuner i hedmarksregionen på løpende bånd.
Kodetimen
Kodetimen har alltid vært en viktig indikator for arbeidet som gjøres i Hedmark. Med innføringen av LK20, ble koding endelig offisielt en del av det alle norske skoleelever skal lære noe om. Selv om vi har arrangert Kodetimen siden 2013, var vi usikre på om Kodetimen fremdeles var relevant for norske elever og lærere. Vi valgte å gi Kodetimen 2020 en skikkelig sjanse, og brukte midler fra Hedmarksmodellen til å gi Kodetimen et skikkelig løft i Hedmark – og i resten av landet! Responsen har vært helt enorm, og i skrivende stund nærmer vi oss 122 000 påmeldte skoleelever fra hele landet, og Hedmark er svært godt representert. Det er svært gledelig å se! De endelige tallene blir offentliggjort på nyåret.
Andre tiltak
Andre tiltak vi har gjennomført gjennom Hedmarksmodellen siden mars 2020, er å lage en smittevernsveileder for kodeklubber, pusset opp skolesidene våre, publisert nye oppgaver på oppgavesidene våre og bidratt til utviklingen av den nye oppgaveeditoren som utvikles for å gjøre oppgaveskriving mye, mye enklere.
Til slutt vil vi takke Sparebankstiftelsen Hedmark som gjennom sin støtte til Lær Kidsa Koding muliggjør Hedmarksmodellen og alt arbeidet som gjøres for å lære kidsa koding fra Eidskog til Tynset, i klasserom, på kodeklubber og på nett!
Da pandemien traff landet og stengte ned alt av skoler og fritidstilbud, var vi i Lær Kidsa Koding raskt ute med å starte Hjemmekodeklubben, et initiativ for å la barn og unge fortsette å lære mer koding selv om de ikke kunne dra på Kodeklubb. Hjemmekodeklubben har både en egen gruppe på Facebook og kanal på YouTube.
Nå er sommeren over, vi har litt mer kontroll på smittesituasjonen i landet, og mange ønsker å igjen kunne delta på fritidsaktiviteter. Vi vet at mange kodeklubber planlegger oppstart igjen utover høsten. Derfor har vi laget en egen side med smitteverntiltak vi anbefaler for kodeklubbene. Her finner du råd for arrangør, instruktør og foresatte/deltakere, lenker til plakater med smitteverninfo, og lenker til FHIs relevante sider for smittevern for barn og unge, sånn at man er sikker på at kodeklubben er et trygt sted å oppholde seg.
Lykke til med høstens kodeklubber! Og husk at Hjemmekodeklubbens opplegg helt fint kan brukes i en vanlig kodeklubb også!
